Det enkle liv

 

Lørdag den 6. var “kyllingene” ute for første gang!!!

- mens Tassen og Stripa satt vakt

Da søndagen kom var vi så klare som vi kunne bli, til å ta imot tre langveisfarende damer. To tanter og ett søskenbarn hadde kjørt litt på kryss og tvers, over fjell og gjennom noen daler, for å komme fram til oss på Bergheim for første gang.

Denne dagen hadde jeg gleda meg til!

Jeg går helt tilbake til april i 1997…

Da sendte jeg ett brev til Fylkesmannen i Buskerud, for å få opplysninger om mine biologiske foreldre. Ett halvt år seinere fikk jeg svar, med navn på foreldre - og beskjed om at min far dessverre var død to år tidligere. Jeg skreiv til min biologiske mor, men fikk aldri noe svar. Det slo jeg meg egentlig til ro med, ho var sikkert ei skrulle som trengte å være i fred.

Men så var det det med fars-slekta, da. Jeg søkte litt rundt så godt jeg kunne, husk dette var lenge før data’n kom til Hallingdal…så jeg kom liksom ikke lengre enn til telefonkatalogen, jeg.

En dag manna jeg meg opp, og ringte til den kvinnen som jeg antok var min fars enke… Dette høres rart ut, og det var innmari rart. Vi hadde en ganske lang prat. Ho hadde ikke ant en verdens ting om min eksistens, ingen i den familien hadde det, så det må ha vært ett forferdelig sjokk å få, to år etter ektemannens død. Ho fortalte meg likevel om Olav, om familien, og om hvordan de hadde hatt det, og jeg takka henne for forståelsen og for at jeg kunne slå meg til ro med at ihvertfall en av mine foreldre hadde vært “vettug”. Det var det jeg trengte å vite. Jeg forventa ikke noe mer.

Seks år seinere fikk jeg brev fra Fylkesmannen igjen.

Jeg hadde ei halvsøster på farsida som ville ha kontakt, og siden gikk det slag i slag. Jeg har blitt kjent med både halvsøster og halvbror, “tanteunger”, søskenbarn og tanter og onkler. Og jeg ser likhet og føler slektskapet, selv om vi ikke ses ofte.

På søndag kom endelig to av tantene mine hit, takket være Kristin (søskenbarn)

Søndagen gikk forferdelig fort, og mandagen tilbrakte vi i Bjørneparken – som noen kanskje allerede har sett.

Vi kom tidsnok til å se at Nora og ungen fikk mat.

Det var ikke mange folk i parken, det var stille og fredelig, og vi rusla faktisk hele runden rundt!

Vi hilste på geiter og griser, og beundra elg, rådyr og gaupe litt på avstand.

Spreke mamma på 86 år var også med, og ho insisterte på å avslutte dagen med middag på hotellet i Flå. Og slik blei det. Dermed fikk vi prata og kosa oss sammen enda ei stund til.

Alt har en ende, og vi måtte takke for denne gang.

Vi satt igjen med gode minner,  mye sjokolade, og med vaflene som vi aldri fikk tid til å spise…

De vaflene skal nok komme godt med i treningen på å få Nalle “pus-rein”!

I dag var min første sommerdag.

Det var på tide at katta fikk bli med ut i det fri. MEN da måtte ho ha på sele. Kaninsele.

CARROT KILLER

Tassen måtte le…

Mens Nalle lå i bånd og passa på døra, la Tassen og Stripa i vei ut på eventyr…

Selen blei faktisk fort “glemt”

- ihvertfall så lenge ho ikke blei sittende fast ett sted

Den enkleste vegen er rett fram.. VIS LYSBILDEFREMVISNING LAST NED ALLE

Oppi fuglekassa er det liv og røre nå om dagen.

De stakkars blåmeisene flyr att og fram dagen lang.

Grusomt spennende å følge med på for en liten kattepus!

Men etterhvert slo ho seg til ro inne hos Ullf.

Det har vært en varm og deilig dag. Jeg har stulla og stelt med blomster og dyr.

Brennesle er hengt opp til tørk, det skal bli skikkelig kaninsnadder til vinteren.

Stripa blei stengt inne da vi tok kveldsturen i kveld.  I dag har ho vært sammen med oss hele tida likevel. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men det går jo LITT bedre med Nalle og den Puselusa..

Jeg har noen filmsnutter, men får visst ikke lagt inn dem nå. Blogspot er litt vrien sånn innimellom.

Hønene går det iallefall bra med, sjøl om Nalle nesten skremte vettet av dem en kveld…

De tør heldigvis bevege seg utendørs igjen.

Se så fine de er, islendingene!

De er skikkelig fornøyde med drikkeautomaten de har fått av tante Gry! -det er alltid drikkekø der!

På bildet under, står ei Jærhøne og beundrer det fine, blanke spannet – før ho tar seg en klunk.

og her er’n - HANEFAR!

(forhåpentligvis den eneste hanen jeg har!)

og her er SJEFA sjøl, sjølvaste PUSELUSA

GOD HELG!

Ei uke med pus i hus :)

 

Det er vel ikke fritt for at ho lurer, Stripa - på hva slags sted ho har kommi til.

Her høres hunde-gneldring dagen lang. Soverommet har blitt midlertidig lagerplass for både sau, alpakka og hundeull – kan tru det pirrer luktesnasen til en liten pusekatt!

Stripa har ikke møtt mange hunder i sitt unge liv, så vi prøver å lære litt om de forskjellige rasers svake punkt.

Lapphunder er store, hårete buldrebasser – eller pipedyr…ihvertfall Nalle.

Lundehunder kan man nok gjøre mer som man vil med. Herske litt over, liksom.

All min tid går med til dyra, og jeg storkoser meg. Skulle bare ønske jeg hadde litt mere tid!

Jeg har ikke glemt kaninene, selv om vi har fått Stripa i hus. Men takk og pris for at jeg sto imot “nødvendigheten” av ett kanin-kull. Da hadde disse to, Lille og Theodor, vært foreldre i disse dager.

Istedet lever de sine liv i sus og dus, og romantikken kan fortsatt blomstre

På mandag gikk vi Masterunden igjen. Det var egentlig lenge siden sist…enda jeg har lovd meg selv gang på gang, å gå der minst fire dager i uka

Den gjør så godt for kropp og sjel.

Gutta Boyz på Nallenatten. Ikke så lett å se på bildet, men det ligger fortsatt snø på Ryfjell.

Ellers var det om å gjøre og bruke mest mulig tid sammen med Stripa denne mandagen, for deretter fulgte to arbeidsdager. Jeg har egentllig ikke tid til det… Ihvertfall ikke lyst akkurat nå! Nå vil jeg helst bare være hjemme og stelle med dyra. Men hadde jeg ikke hatt den jobben jeg har, så hadde jeg ikke hatt muligheten til å ha så mange dyr heller. Så jeg kan slettes ikke klage på noen verdens ting!

Torsdag var fridag igjen, og dagen begynte stille og rolig med en kaffekopp før dyra fikk morgenstellet sitt.

Jeg må si jeg er imponert over vesle Stripa, som er så reinslig og påpasselig med den kattedoen! Jeg er skikkelig imponert over kattesanda også, Ever Clean – det lukter ingenting og tisset blir til harde klumper som er enkelt å fjerne. Det eneste aberet er at Stripa graver og graver, og graver utover gulvet. Jeg må bare kjøpe en do med tak over, så anser jeg det problemet som løst.

Jeg har kjøpt sekk til katta!

I går, altså torsdag, gikk vi en liten tur, alle sammen

Gutta undra seg litt over hvor mjaue-lyden kom fra, men når hannhunder er på tur, har de egentlig bare en tanke i hodet. Min tanke var å inkludere katta i gjengen på denne måten, så det blir nok flere turer på oss. Og gradvis vil Gutta ta henne som ei selvfølge…håper jeg.

Stripa gjorde store øyne, da vi parkerte inni kanin-stallen…

Men ho var ikke sein om å hoppe ut av sekken, for å ta omgivelsene i nærmere øyesyn.

Angolina og Ludde var i passelig høyde, og Stripa lurte fælt på disse typene…

Legg merke til de fine stripene på ryggene hennes! Ett helt symmetrisk mønster, sett noe så flott? Ho er jo helt perfekt – og bærer sitt navn med rette!

Ho er bitteliten inntil Ludde, en fullvoksen og “fullpelsa” angoragutt på vel 4,5 kg.

Etter ei lita stund, mente Tassen at det var på tide å vise henne kyllingene også…

Ho gjorde kanskje enda større øyne da vi kom inn i hønsehuset

Tassen syns fortsatt det er skikkelig stor stas med alle ti.

Det spørs om ikke to av disse er haner, så flokken hans vil nok bli litt mindre etterhvert…

Grom er nå grommest uansett, da – med den fine sveisen sin!

Jeg har vel glemt å fortelle at vi var i Flå på søndag, og da møtte vi litt av en gjeng i Natten.

Nalle måtte vente i bilen, men Tassen fikk hilse på Kuling og Tussi, Pelle og Timo.

De leika og hadde det så moro, at vi ble enige med Kuling, om at dette måtte gjentas.

Torsdagskvelden kom de på besøk, Hege, Sturla, Tussi og Kuling 

Vi gikk Geitsund-runden – på rekke og rad….

Nalle var i strengeste laget, men Tassen og Kuling har finni tonen, og de deler interessen for kongler

Da vi kom heim, var det kvelden og sengetid.

Tassen og Stripa har blitt venner.

Tassen prøver etter beste evne å bli det, iallefall

En vennskapelig liten putekrig om puta mi

Etter ei uke med pus i hus – syns jeg vi har kommi langt

Tassen og Stripa hilser hverandre snute mot snute når de møtes

Nalle må få litt bedre tid på seg, dvs jeg må ta meg bedre tid med ham. Etter 9 år som kattehater og enehersker, er det ikke så greit. Han stresser endel, piper og maser som bare Nalle kan…

Stripa har blitt kjent i huset, og er dus med både meg og Tassen, så dette skal gå bra