1.mai la snøen seg igjen.
Tassen måtte i dusjen, for å få sin ukentlige behandling med Epi-Soothe.
Bare en gang til, nå Tassen 😉
Utpå dag ble været bedre, og jeg skodde meg med joggesko,
...men jeg beholdt klokelig ulltrøya på, da vi gikk Geitsundrunden.
Nå blomstrer blåveisen overalt i Bergheim.
Det ser ut til at det blir mer av den for hvert år som går!
Maigull vokser bare i fuktig skogbunn, og det er det nok av her...
Den lyser opp!
Onsdag vaska jeg bil igjen...
Onsdag vaska jeg bil igjen...
Vi har blitt enige om at jeg overtar gamlebilen til Bjørn, men den trengte virkelig en vask i det godt innrøykte førerhuset. Jeg skrubba med zalo og en dråpe salmiakk, og ble tilslutt fornøyd med resultatet.
Kronen på verket blei tilslutt hengt opp i sladrespeilet.
Hundebura har blitt forsvarlig montert baki bilen,
og gutta er sånn passelig fornøyde...
Jeg tror det blir bra, jeg.
Ingrid har også vist at ho er en liten optimist!
Gudene veit hva som egentlig foregikk i dagene (timene) sammen med Ludde...men de var veldig gode venner den siste dagen de var sammen utendørs. Det var den 25. april...
Torsdag begynte også temmelig grå, og det var helt OK.
Da fant jeg fram alpakka-fleecen jeg fikk etter «spinne-oppdraget» på Alpakka-utstillingen for noen uker siden.
Jeg syns rett og slett det blei for kjedelig å spinne av de perfekte kardeflaka, så jeg fant ut at jeg skulle blande den med Nalle-ull.
Sjekk brunfargen, da!
Nalles underull er temmelig grå, men sammen med den brune alpakkaen, blir det ganske likt pelsefarga hans - og det hele ble med en gang mye mer interessant. Nå skal jeg spinne og spinne, og tilslutt strikke en genser av dette her.
Det blir en «meningsfull» genser.
Da sola etterhvert fikk skikkelig tak, måtte vi ut og gå en tur.
Nalle blei med på vesle-runden, men han nekta plent å bli med oppi Masteløypa.
Han fikk selvfølgelig vente heime, mens Tassen og jeg stakk til skogs.
Bekken gikk litt løpsk oppi stien, men ikke verre enn at vi kom oss tørrskodde oppover.
Tassen har ikke lyst til å vasse han heller, nemlig.
Så var det hopp og sprett oppover i eventyr-skogen.
Jeg syns denne delen av Mastestien var forferdelig bratt etter ett halvt års vinterdvale,
og hadde mer enn nok med å følge min egen skygge.
Tasselass var førstemann på Nallenatten ❤️
Så var det hopp og sprett nedover stien.
Den fine og spennende skogen - hvor gaupe, hjort og jerpe trives like godt som oss.
Det er deilig med skogstur etter mange måneder med snø.
Nå er det våren som er best.
Etter disse tre dagene, fulgte tre arbeidsdager.
Idag, søndag - var det over 20 varmegrader og da jeg kom heim i kveld,
var den siste rest av takras borte, og lauvskogen hadde blitt grønn!
