lørdag 11. mai 2019

Milde Mai!


Det var deilig med en fridag etter sju arbeidsdager i strekk,
men for ett vær, da du!

Været er det ikke stort å gjøre med, så jeg har kost meg inne idag.
Heldigvis fikk jeg skyss til Flå igår, for bilen min har tatt sommerdekka på. 


Gutta var sånn passe fornøyde med tingenes tilstand.
Kuldegrader og snø den 9.mai er ikke akkurat hva man forventer.


Vi har bare gått den vanlige runden denne uka, jeg har ikke hatt tid til andre krumspring,


- men turen i går ble likevel en helt uvanlig rundtur 😅


På tirsdag såg det sånn ut her, da vi gikk runden!
Det var varmt og godt, skogen sto lysegrønn og trekkfuglene trodde de var kommet til himmelrik.

Den 1.mai var været sånn "midt-på-treet".

Tassen og jeg la ut på årets første cache-tur!
Det hadde kommet tre nye cacher i Flå, så vi benytta dagen til å finne dem.


Og når vi først var i "cache-modus", tok jeg meg sammen og plukka opp noen bokser som jeg la ut i fjor, men som jeg aldri kom til å sende inn for godkjenning.


Litt dumt jeg ikke sendte dem inn, kanskje - for disse stedene hadde vel egentlig fortjent en cache...?


Den 2.mai kom trekkfuglene fra Hemsedal 😊

"LUNDEHUNDER PÅ STEN"

FOTO: KRISTIN DEVOR

Frøken Fryd og Kristin ville hilse på våren i Bergheim, og vi tok dem gladelig med oss ut på en "vårtur".


"Det ble juni, og sommerens tusen blomster krydde opp fra marken.

- Under treet, der haukereiret var, sto noen gjøkesyrer. Når junikvelden kom som ett kjælent strøk over jorden, når det mørknet i skogsnaret, da lyste blomstene som tynne slør, som hvite sommerfugler. Og gjøkesyrene gjorde forskjell på dag og natt. Når natten falt, tok bladene ganske langsomt til å bevege seg. Når det var på det mørkeste, da sov gjøkesyren.

Under barken i trærne, ut gjennom krokete greiner og kvister, sto sevjen sydende til værs, og treleggene hadde såvidt begynt på en ny årring.

Hele skogen var ett mylder av liv, som arbeidet lydløst.


Fra Mikkjel Fønhus; Det skriker i Kvervilljuvet".


Tenk å kunne beskrive våren med slike ord!

Nå var det bare helt i begynnelsen på mai, og gaukesyra sto allerede i blomst i Bergheim -  og ei haglskur var vel ikke mer enn hva man kunne forvente.


Men Nalle likte det ikke helt 😅



Da vi oppdaga tegn på aktivitet både her og der, ble vi alle lystigere til sinns,
for her i elvekanten var det mange spennende dufter.


Vi fortsatte på runden, og vesle frøken Fryd poserte på turens høgeste punkt...



Akkurat der og da, slo uværet innover oss,



- men da var det igrunn bare moro å kjenne litt på naturkreftene.


Det hele var over, like fort som det kom.


Kristin bar på ett skikkelig tungt kamera - med ei enda tyngre linse
FOTO; KRISTIN DEVOR
Ho tok noen blinkskudd av hundene 💕


FOTO; KRISTIN DEVOR

Fryd og Tassen fant noen gamle bein, som de hadde det veldig moro med. Slike skatter må gjemmes på lundehundvis, så det tok Tassen seg av.
(sagt på en pen måte)

FOTO; KRISTIN DEVOR

Da vi nærma oss heime, var det nesten så sola dukka fram igjen.


Vi vart ihvertfall varme under ulltrøyene denne maidagen.
Tusen takk for turen og for fine bilder, Kristin!



Stemorsblomstene har slått seg til 'rot'
KONTRASTER  I  MAI....


GOD HELG 

fredag 3. mai 2019

Jentut’n på tur

Dette er Dimma og Glenna.


To vakre frøkner av rasen islandsk fårehund,
og en bedårende innfødt østfolding hadde reist den lange vegen...
- endelig skulle vi treffe hverandre igjen - etter 8 år!!!

Jeg har leita i bloggen, og fant det tilslutt bevist "svart påkvitt",
 men da vi møttes igjen på mandag - da føltes det som om det var igår.

Etter klemmerunder og skravling på kjerringvis - bar det rett til fjells!
Det satte de firbeinte umåtelig stor pris på.


Camilla var sant å si utstoppelig, ho også.

Jeg prøvde jo å fortelle henne at snøen var skrekkelig råtten!

En skikkelig fjelltur var utelukket, men vi kunne da nyte fjellufta likevel, og jentut'n tok seg både en og to dukkerter. Det var tross alt nærmere 15 varmegrader og vindstille, hele den lange, fine vårkvelden
- og vi visste å sette pris på den.


Det blei pizza og ett vinglass til kvelds, men likevel blei det tidlig mørkt i Olabu.
 Jeg tror nesten nattarbeider Camilla satte rekord i å legge seg tidlig!

foto: Camilla Ryen
Tirsdagsmorgen dro jeg til Flå på jobbmøte, mens snille Camilla stelte hus og heim og hunder. Verdens beste barnepike. Da jeg kom heim etter ett par timer, var alt i sin skjønneste orden - og vi var nesten klare til å dra ut på nye eventyr med det samme.
Vi måtte bare skravle litt til. Og drikke en kaffekopp til...Herregud, vi hadde jo så mye å prate om, og vi hadde jo så mye felles!!!
Men tilslutt var vi i farta 😅



TVI  TVI
VALLERS - HERE WE COME !



Jeg tok rattet. Første stopp ble Bromma, og baguetter og vafler blei kjøpt inn og stappa ned i sekken. Så fortsatte ferden over mot Sør-Aurdal.


Vi måtte ut og strekke på beina ved Hølerasætre.
Da hadde det skya over, men vi angra fælt på at vi ikke hadde tatt med kaffen opp dit, for kaldt var det ikke.
Her er sagnet om setra, og mere til...
https://www.hedalen.no/underveis/holera_1.htm

Kjøreturen fortsatte. Det er temmelig langt over åsen, men vegen var fin sjøl nå i vårløysinga, og det var mye å se. Jeg har film og femti bilder av elgkua, men legger ved ett...


Tilslutt kom vi fram til målet, og parkerte ved Hølera skule.
Jeg var noenlunde forberedt, og det var lett å finne fram...
https://www.mikkjelfonhus.no/turmaal/fonhus-stien-og-kvervilljuvet/



Vi var godt skodd, og kledd for all slags vær,
men jeg kan trygt si vi blei varme i trøya oppover stien.


Vi gikk en snarvei, må vite - og den var jo dobbelt så bratt som den merka turstien - men så fikk vi også se dobbelt så mye av elva 😅



Nalle og Tassen var i storslag, og konkurrerte om å imponere oss damer!



Det nytta ikke å skravle her.
Fosseduren var øredøvende og vi følte naturkreftene drønne i kroppen.


Det var rett og slett vanvittig flott!



Jeg har noen filmsnutter av elva også, de er nesten skremmende...
magisk øyeblikk

Men etter en km var det stopp. Den vesle Sindarseterbekken som vi egentlig skulle krysse, var som ei vilter elv, den også. Steinene var glatte, og tømmerstokken som lå der, var sleipe.
Visst var i unge og dumme (engang), men vi tok ikke sjansen.


Endelig var tiden kommet for å smake på baguettene!


Vi tok den med roastbiff først...
Å nei, du Nallefar - den er min ;-)


Dette var mat for Mons 😋😋

Hundene fikk hundemat, de.
Men meget mulig at Camilla hadde noe bedre på lager i den sekken sin?



Klokka var nesten halv seks, da vi begynte å gå nedover igjen.
Men vi hadde det ikke travelt!


Vi kunne beundre utsikten mot Tronhusknatten -

- og videre nedover Begnadalen på tilbaketuren -


- for da fulgte vi den merka stien..
Men en skal vokte seg vel for å stå i ro for lenge!


En times tid seinere var vi nede att 😀


Fossen var ett fantastisk skue derfra også. Ingen tvil om det.
Men sjølve Kvervilljuvet har vi altså fremdeles til gode.



Men det er ikke verre enn at det er godt for noe, for da skal jeg lese Fønhus sin fortelling først. Jeg fikk boka i dag!
Vi rusla bortom Nissebakken også, men vågde oss ikke inn i tunet. Det gjør vi neste gang, Camilla - og det gleder jeg meg til.



Er man turoperatør - så er man turoperatør.
En stopp ved Hedalen Stavkirke var ei selvfølge.



Da vi kom til Orrebu, tja - hva skal jeg si...


....men vi fikk ihvertfall grilla oss noen pølser før vi dro videre 😆



Det var nesten mørkt da vi svingte inn i tunet den kvelden, og jeg kan ikke skryte av at vi satt oppe til langt på natt da heller.

Da onsdagen kom, var dessverre avskjedstunden nær.
Men ikke no'stress - Camilla skulle ikke på jobb før... 22.30!!!



Hundene slappa godt av sammen de også.



- Nalle og Glenna var kanskje spesielt slappe denne onsdagsmorgenen...



Dimma var ingen morgenfugl ho heller, egentlig!



Plutselig satt og lå og sto det fire gode venner på stabburstrammen 😍😍

Helt klare for nye eventyr!
foto; Camilla Ryen

Tusen takk for noen kjempefine dager!
Vi skal garantert ikke vente åtte nye år før neste gang
💓💓💓