En overraskelse på lur

SETT PÅ LYD!!!

Da jeg kom heim fra jobb i gårkveld, fant jeg til min forskrekkelse en fugleunge utafor kassa! Den hadde ramla ut og satt seg fast - nesten oppned i klem mellom veggen og kassa. Rypa var temmelig hissig, men forlot ikke egga sine - og jeg var jo minst like forstyrra som hønemor.
Men jeg løfta forsiktig opp den vesle fugleungen og la den inntil henne. Den var veldig rolig, og litt kald...

Nei og nei, det skulle jo ikke være klekking før tidligst til helga etter mine beregninger.

Jeg visste ikke hva som venta meg i dag, men jeg lagde en ekstra god frokost til hønemor.

Da jeg kom inn døra, blei det nærmest full panikk.
Tre kyllinger (eller var det fire?) virra omkring, mens Rypa febrilsk prøvde å samle dem under vingene sine.
Den ene kyllingen smatt gjennom nettingen og ut i det store hønsehuset, men jeg henta den kjapt tilbake.



Da alle var samla, hengte jeg opp ett bedre stengsel mot hønehuset,
og serverte frokosten.
Tre egg lå igjen i reiret, de kjentes ganske kalde, men jeg lot dem ligge.

Etter å ha tenkt meg om litt, gikk jeg tilbake og fjerna likesågodt hele kassa, slik at ho skulle ha en sjans til å varme både kyllinger og egg.
Da jeg kom heim fra jobb i kveld, lå ho stødig og trygt på reiret.

Da er det bare å vente å se hvor mange små dunballer som dukker opp i morgentidlig!



Det er travle dager, men jeg koser meg så snart jeg kan.
Kvikaku med rømme og bestemor-ost en varm sommerkveld,
er ikke å forakte.
😊
Og ei helt spesiell helg nærmer seg.

Røtter og sånn

Det kan tyde på at Yr har smugkikka på vaktlista mi, men jeg var ikke aleine om å trosse været på lørdag.
Da jeg kom opp til Løkjistølen, hadde minst 49 andre inntatt stølsvollen noen timer tidligere.

Hilde overtok Prestegardshus og stølene som hører til for noen år siden, og nå hadde ho invitert slekt og venner til en uhøytidlig sammenkomst på stølen - akkurat slik som i gamle dager da Gommo levde.

Klart at gamle og unge stiller opp da!

Tåka hang langt nedover Skogshorn, 
og grassvollen var grønn og frodig.



Det var så koselig å treffes slik i lystig lag, det har vært for mange begravelser de siste åra. Nå møttes søskenbarn-og deres unger-og barnebarn. Tante Gunvor på 86 var nest eldst, mamma var aller eldst med sine 90 år - og hennes oldebarn på 4 måneder var yngstemann i laget...



Jeg veit egentlig ikke hva den eldste tømmerdelen har vært brukt til, men det er kanskje rett og slett det eldste fjøset?



Jeg husker godt at gommo hadde kyr på båsen, og lukta sitter fremdeles i gulv og vegger. Og jeg minnes lyden da klauvene traff gulvet. Så gikk de sakte inn i fjøset og fant hver sin bås...

Det begynte å regne i 16-tida.
Da var det på tide å bryte opp og komme seg heim igjen.

Men jeg lengter bestandig tilbake til Hemsedal.

Jeg hadde en fridag på torsdag også, og da skinte sola!
 Ihvertfall ei stund 😅



Orrebu ser liksom så dyster ut, så vi har blitt enige om å male hytta i helt andre farger. Taket også. Bjørn dreiv å sparkla vinduene da jeg kom. Jeg håper jeg får tid og anledning til å gjøre noe også snart. Jeg føler meg nesten som en gjest når jeg kommer opp der.
I den siste tida har han fiksa vegen, grunna hytteveggene, fjerna betongplattingen foran den gamle inngangen, gravd grøfter...m.m...jeg husker ikke alt!

Jeg serverte i det minste rømmegraut til gubben
😋


ja - så har han jo fiksa flaggstanga og hengt opp vimpel!

Ett karda alpakka-flak...fantastisk mjukt!

På søndag var det skikkelig dritvær.
Jeg gjorde reint i kaninbur, det tok en times tid - resten av dagen brukte jeg til å karde og spinne alpakka.

Mellom regnskurene var Tassen og jeg ute og drog opp noen høymole-røtter.
Det var helt for jævli med knott, men vi holdt ut takket være ThermoCell'n...



Jeg har ett par plantefarging-bøker, men Facebook-gruppa som heter "Plantefarging og soppfarging", er utrolig inspirerende. Der legger folk ut bilder og tips om alt mulig rart
 - så jeg får tusen ideer.


Denne gangen var det altså høymolerøtter jeg "falt" for.
Er de ikke fine?


De ble renska og delt, og lagt i en del salmiakk - og to deler vann.
Ei intens rødfarge bredte seg nesten umiddelbart, men røttene skal stå slik i minst fem dager.



Jeg prøvde å farge med Vassarve, men den ga ingen farge. Vassarven skal kaninene få heretter. Høner skal visst også like den. Kanskje Bjørn liker den i salaten også?
Men siden fargingen var mislykka, "kokte" jeg opp ei suppe av høymole-frø.

Høymolefrøa ble silt fra da suppa var kald.
 Jeg rakk å "koke" alpakkagarn i suppa før jeg dro på jobb idag. 
Da jeg kom heim i kveld, la jeg ei liten hespe angora i samme kjelen, og "kokte" alt sammen opp igjen.

(Hva jeg spiser?? I kveld vart det pølse i lompe, med ett glass rødvin til 😅)

Det siste jeg så gjorde, var å tilsette en skvett salmiakk.
Nå må dette innlegget avsluttes, før jeg går og skyller garnet.

Så må hundene luftes, før vi tar oss en blund.
En ny arbeidsdag morgen!
LEV VEL