Det må ha vært tidenes fineste pinsevær denne helga,
og jeg har hatt arbeidshelg 😁
Men i dag, 2.dag - hadde jeg fri og været var fremdeles strålende.
Planen var å ta en liten fjelltur før vi skulle besøke mamma, deretter skulle Tølle og jeg på Rallylydighetskurs. En god plan for dagen.
Akkurat slik gikk det ikke, men det får jeg skrive mer om en annen gang.
💓🐾💓🐾💓🐾💓🐾💓
Jeg kan huske en annen dag det var like fint, og det var 17.mai
- og på 17.mai er Kiwi stengt, takk og pris
Da pakka vi sekken og tok med hele gjengen til Veneli. Det er ett godt utgangspunkt for turer ned i Vassfaret.
Jeg holdt på å snu, da vi møtte på den ene rotvelta verre enn den andre. Stien var uframkommelig flere steder, men Bjørn beholdt humøret og insisterte på å prøve litt til og litt til...
Da vi kom til den første bekken, var det Findus som holdt på å miste motet,
enda Tølle prøvde å lokke ham med seg.
Nok en gang ble Bjørn dagens helt, og dagen hadde bare såvidt begynt!
Tre morsomme turkompiser - som kjenner sin plass!
Vi merka knapt ett vindpust, og det var varmt og godt i skogen.
Ullgenserne havna fort nedi sekken!
Denne stien følger Venelibekken nedover til Hallingtjern,
og det var akkurat dit vi hadde tenkt oss.
Men vi tok oss tid til mange små kvilepauser underveis.
Det er viktig å nyte utsikten
Stien møter på vegen fra Veneli igjen etterhvert, men på den siste delen kan man heldigvis ta seg fram på sti. Slik at man får litt følelse av å være i ødemark når man kommer ned i sjølve Vassfaret...
Man får ett lite glimt av Vassfarplassen når man etter ca 3,5 km ankommer Nevlingen.
Men vi skulle altså til Hallingtjern.
Nå var det veldig lite vatn, og det gikk helt greit å komme seg over bekken
I følge kartet, ligger Hallingtjern på 573 og Nevlingen på 574 moh,
jeg hadde tippa det var omvendt 😅
Dette er ett ynda sted for fiskere og vandringsmenn-og kvinns, vil jeg tro
Uten mat og drikke duger helten vår ikke 😆
Vi hadde ingen problem med å slå ihjel en time eller to her.
Findus tok seg noen små oppdagelsesreiser på egenhånd.
Han er fasinert av vann, og fiskene var stadig oppe å kikka etter ham -
- og de greide nesten å lokke ham uti...
Da var med ett storebror der med en pinne, og fiskene ble glemt.
Slik ble årets første eventulle dukkert avverga.
Tassen og Bjørn satt bare og koste seg, og betrakta ungdommen.
Før vi begynte på heimvegen, tok vi en liten avstikker langs Nevlingen. Det var som forventa folk på Hedal-sida, men de fikk være i fred for oss hallinger.
Vi bare beundra Nevlingkollen ei liten stund, før vi gikk tilbake...
Det er fint på hallingsida også, og jammen lå det ikke litt snø på Sørbølfjellet.
Findus var sliten, og jeg tenkte det ville være lettere å ha ham på ryggen hvis vi gikk på vegen, så slik blei det.
Utsikten forsvant gradvis mellom trærne. Trist å se all den brune blåbærlyngen,
det var nesten høstfarger mange steder!
Det var fryktelig varmt, og da vi fant en liten isklump nedi grøfta
- ville ikke Tassen røre seg av flekken...på ei stund.
Findus fant seg en god sittestilling etter hvert, og han hadde det visst ikke travelt med å komme hjem, han heller.
Men til slutt var rundturen sluttet, og vi kunne sette oss i bilen alle sammen.
Vi tok enda en liten avstikker - for å se på den nye Vassfarkoia denne gang.
Den ser kjempefin ut, og her er folk med hund velkomne!
Hipp hurra for Vassfarkoia, 17.mai og alt det derre der
Det er fin utsikt ned mot Flå fra Heivegen, jeg må stoppe bilen og beundre dalen nesten hver gang jeg kjører her.
Men vi lot oss ikke hefte lenge nå, for hjemme venta Småmat og lefsekling!
En perfekt avslutning på nasjonaldagen, som hadde vært over all forventning.
Findus, Tassen og Tølle på stabburstrammen
ble liksom prikken over i'en denne dagen.
