Kamphund?

Christian har ett innlegg om lapphundens bruks-egenskaper. Har dere sett det?  I den anledning ble jeg ørlitegrann tankefull, og fant igjen ett avisutklipp fra Hallingdølen… Hver helg har den ei side som kalles Gamle Hallingdølen, denne gang datert fredag 2.desember 1938. Jeg siterer;
Ein svall med reinsgjætarane på Hardangervidda

Ein av medarbeiderane i Hallingdølen råka nyleg på dei to reinsgjætarane i Dagali og Skurdalen reinskompani, Kristian K. Sveinunggard og Henrik Borgen. Desse to har no i over 5 år levd oppe på Vidda – gjerne eit halvt år um gongen utan å koma heim.

No er snøen komen på Vidda, og reinsflokken gjeng då so roleg at dei kunde ta seg fri eit par dagar. Det syner på karane  at dei lever eit friskt liv der uppe.

Me fær og helsa på deira trufaste vener, hundane. Utan dei vilde dei ikkje ha kome langt. Hundane er so ivrige at dersom ein sjuk kalv skeiar ut, so drep dei han gjerne um dei ikkje fær han innat i flokken…

 Brukte de svenske lapphunder, mon tro?? Jeg veit det har vært en del av dem i dalen fra gammelt av. Jeg kjenner bare “svenske-Wilma”, og at ho kan gjøre en flue fortred, er liksom utenkelig. Som sporhund kunne denne jenta virkelig gjort det stort, men å gjete kongens harer blir kanskje i meste laget?!

HÆÆÆ – SITT DU DER!!!!

Jeg tror Nalle trygla pus’n om å låse opp den hersens døra..slik at han kunne ta’n… Nalle glodde som paralysert på katta i vinduet, mens han strevde febrilsk med å åpne døra. Katta satt klar, og stirra på klinka og venta på at døra skulle gli opp..  Det kunne blitt en kamp på liv og død.

Intelligent? Nalle fløy ikke på vinduet, slik som en anna idiot ville ha gjort..?  Men han spora opp den samme katta inni buskaset i sommer, og han burde vel kanskje huske at det gjorde vondt på snuta..?

Vel, ikveld skulle vi iallefall atter på trening i ridehallen.  Denne gangen la jeg merke til at Nalle fulgte med på om jeg slo på blinklyset. Da jeg gjorde det, så spratt han opp og satte igang med piping, for da skjønte han at vi ikke skulle på jobb - da måtte vi nemlig ha kjørt lengre på hovedvegen. Dette skulle bli moro :o)

Gleden ble ekstra stor, da Nalle fikk ha med seg “lillesøster” på trening! Mona og jeg var forberedt på at lappisene våre kunne lage litt uro i ridehallen, men de oppførte seg eksemplarisk begge to!!! To gode representanter for Finsk Lapphund ;o)

2 minutters fellesdekk gikk veldig bra. Apportering likeså. Det er så moro å trene når Nalle er med. Jeg hadde klikker i lomma, sammen med karbonade og pølse, og jeg syns det gikk strålende ikveld! Nesten ikke piping engang ;o) Jeg gleder meg allerede til neste torsdag :o)))

Tida går fort, selv om det kan se ut som om den har stått stille..

Jeg skal jobbe som vanlig til langt utpå fredagskveld, før det er på’n igjen lørdagsmorgen – og deretter rett på fest på lokalet! Puh, det blir egentlig litt av ett kjør i Bergheimkroken..

God helg til samtlige!

Gyldne øyeblikk

 

Nå har jeg hatt to deilige fridager midt i uka – akkurat i disse dager som sola kommer tilbake til Bergheim!

Detta første bildet blei tatt i det som kan kalles barnslig lykke, tror jeg..  Jeg skulle bare gå for å starte bilen en småkald tirsdagsformiddag, men med ett titta sola fram – for første gang på seks uker. Jeg kasta fra meg votter og sprang inn og henta kamera.

Øyeblikket måtte foreviges…

Det var igrunn synd at jeg ikke tok med kameraet på jobb den dagen, for akkurat da kom det selvfølgelig ei brun lappetispe på besøk i butikken. Nalle fikk hilse på Ella, og det var stor stas!

Onsdag 19.januar.

Ullf har vært her i 1 måned akkurat! Og ulla har vokst i 1 måned akkurat…Har dere sett på maken til sjarmør!!!

Nå er han så mjuk og god, at det kan ikke beskrives. Jeg nyter hver dag, men gleder meg også veldig til den dagen han skal klippes og jeg kan spinne av ulla hans. Om to måneder :o)

Carpe diem.

Fotoleksedag på en dag som denne, skulle passe perfekt!

  Jeg gikk ute med kamera og fryda meg over den minste kvitrima kvist, men tror du jeg fikk tatt ett passende leksebilde?! Jeg måtte jo liksom suge inn ALLE inntrykk og få med meg ALT på denne fine og solfyllte, men akk så korte formiddagen, og dermed blei det ingen smådetaljerte nærbilder viste det seg…

Se her…Oppi høyden er det mildvær og skogen er svart. Sola er i ferd med å gå ned. Stiligt!  

Onsdagskvelden kom Wilma på besøk, og vi gikk en fin tur sammen. Ei lita mus kom pilende og ville tilogmed slå følge med oss! Den sprang oppå snøen, og den var så synlig i måneskinnet at Wilma ble helt ifra seg! Til slutt måtte vi springe ifra musa! Jeg har aldri opplevd maken. Hva den månen kan gjøre med folk og dyr…

Det beste med å ha to fridager midt i uka, er kvelden midt imellom..da man vet at man kan være lenge oppe med god samvittighet! Nå var det attpåtil fullmåne, og umulig å sove…

Det var egentlig ikke snakk om beslutningvegring engang, jeg bare kledde godt på meg og dro med Nalle, kamera og stativ  ut i måneskinn selv om klokka var halv to, og det var bare ett hus på Bergheim som ikke sov…

Jeg fikk stativ til jul, og dermed også muligheten til å ta slike bilder med laaang åpningstid. Måtte prøve meg fram litt, og jeg kommer garantert til å eksprimentere mere med dette etterhvert. Mariannes fotoskole er gull verdt for meg.

I dag har jeg rota på med litt forskjellig i mitt eget tempo. Jeg satt bl.a en times tid og karda sammen saueull og Angora, som jeg skal tove sammen så det blir noen gode såler. Det skal ikke legges lagvis slik som jeg prøvde første gang… Man lærer så lenge man lever :o)

Vi har stor nytte (og glede) av å komme i Ridehallen på Natten også, Nalle og jeg!  I kveld skulle vi begynne med fellesdekk på rekke og rad. Nalle lå der han, men jeg turde ikke slippe båndet (hadde jeg enda huska på langlina!!),  jeg gikk bare så langt vekk jeg kom før jeg snudde meg vekk fra ham. Han peip. Og han peip. Jeg var redd for at han skulle reise seg opp for tidlig, men samtidig ville jeg ikke gå inntil ham pga pipinga.  Han reiste seg. Så jeg kan ikke si starten på treninga var helt etter planen.

Men Hilde var med oss i kveld :o)  Ho er optimistisk som få, og finner alltid noe positivt å si til oss alle. Og Nalle vil jo bare så altfor gjerne trene og være flink, jeg vet det..men jeg blir litt frustrert iblant – akkurat som ham. Jeg skal skjerpe meg, overhøre piping fullstendig (!), ikke gi ham noen respons så lenge han piper (pipingen kan til tider gå over i bjeffemas!!), jeg skal bare reagere og gi ham ros og godbit når han ER stille. Ikke kjefte engang, når han maser… Dette blir virkelig en prøvelse, men jeg såg allerede ikveld at det nytta. Men han kommer til å prøve seg igjen og igjen, og jeg vil helt sikkert glemme meg bort iblant.

Vi hadde god kontakt (etter min målestokk), på tross av mange deilige lukter i sagflisa, tilogmed ei løpsk tispe var det der i kveld. Gleder meg til neste gang, jeg.

Nalle må alltid hilse på Ullf når vi kommer heim! Han er nok både sjalu og litt skeptisk til den vesle fyren, men han kan gjerne legge seg ved siden av buret og slappe av. Så lenge Ullf er inni buret sitt, er det iallefall helt trygt å være en liten kanin på Bergheim :o)

 GOD HELG! 

Hilsen Nøve, Nalle og Ullf