Kom og lytt…det er lapphundutstilling!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne å fortelle om dagen i dag. Egentlig skulle jeg holdt meg heime. Bergheim Vel arrangerte nemlig ake/grill dag, og det er en trivelig affære for både gamle og unge Bergheiminger. Men så var det denne Kongsbergutstillingen,da.. Nettopp på grunn av den hadde jeg ordna meg fri-lørdag for lenge siden, selv om jeg ikke kom til å melde på Nalle etter hundeslagsmålet “vårt”…

“Kom og lytt til lyset når det gryr av dag solen løfter sin trompet mot munnen. Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag; Denne dag kan bli vår beste dag!”

Først forsov jeg meg en halvtime. Deretter ble jeg liggende bak tre danske biler som hadde veeldig god tid nedover rv7. Jeg slo på radioen for å høre nytt om katastrofen i Japan, og sukka lettet da de fortalte at atomkjernereaktorene fortsatt holdt stand. Så kom Erik By’s beroligende sangstemme på radioen, og den melodien har jeg altså hatt med meg resten av dagen. Da jeg fikk se to flotte elger ute på isen på Krøderen, akkurat mens sola sto opp,  ja da kunne jeg nesten takke de trege bilistene. Dagen var igang!

Da vi kom fram, var utstillingen allerede såvidt begynt. Nalle fikk være med på plassen ei lita stund før jeg satte ham tilbake i bilen. Det var en ganske oppheta stemning på utstillingsområdet, spesielt tidlig på dagen da de finske hannhundene viste seg fram… Jeg må tilstå at jeg var sjeleglad jeg ikke var i ringen! Men den godeste Frost Nallesønn, han var rolig og behersket. Ingen var så flink som han, bare så dere vet det, alle sammen!

Herdis og jeg møttes med åpne armer og en klem! Endelig fikk vi snakka sammen på ornt’li, da vi sto på sidelinja og fulgte med på Isac i ringen. Han gjorde det selvfølgelig bra, en flott gutt, både han og Aiko. Det var så moro å se dere :o)

Aiko showa utenfor ringen til alles forlystelse. Han rulla og tulla, og gjorde seg til :o)

Herdis falt på kne (med børsten sin) for den vakre Tuuli, og Mona (og jeg) fikk utstillingstips - og gode ønsker :o)Linda og Jarek satt på sidelinja og fulgte med, kjempemoro å treffe dem igjen!    Her får tante Tuuli hilse på nevøen sin! Jeg tok mange hundre bilder i dag… Det var så trivelig å gå omkring å prate med folk og beundre den ene hunden etter den andre – og i det været!! Christian hjalp Sissel med å stille Asca, for ho var opptatt med Embla samtidig. Legg merke til Christians lomme som er full av sløyfer – profft ;o)

Terje stilte Roxie sjøl, og de greide seg kjempebra! (men vi savna deg, Marikken;)  Mona og Tuuli har gjort dette mange ganger før, ingen nerver - tross løpetid :o) 

Jeg er så stolt av alle de fine hundene “våre”, og over den fantastisk gode stemningen vi har!!!

Her lurer jeg på om ikke Inger og Harald er nær ved å kidnappe Asca…?

Her forlater iallefall en lykkelig Marianne og Embla utstillingsplassen..

…mens en motvillig Jarek blir taua med i retning bilen. Stakkars, de har lang veg heim, disse sørlendingene!

Men dagen var ikke over.

Den skjønne Kaiak fra Mallalasse gikk hen og vant hele sulamitten! Lykke til med kneoperasjonen, Veronica – du var jammen flink og tapper idag!

Det var veldig moro å snakke med henne også, endelig prate med henne ‘live’. Det er så mange jeg syns å kjenne igjen fra blogger og tidligere treff, men som jeg kommer ikke på hvem er før etterpå :/

Ragnhild var jo der med sine :o) Emma var så heldig å treffe igjen sønnen sin, og det var ekte gjensynsglede. Var det Rossi han het? En nydelig liten fyr som vi sikkert treffer igjen ;o)

Solgunns blide åsyn er det vel mange som drar kjensel på, selv om Arja måtte være hjemme hos valpene sine denne gang :o)

Jeg beundra og “fulgte med” på både de svenske og de lapske denne gangen.  Denne tispa var nydelig, men jeg vet dessverre ikke hvem det er. Innmari synd at det er så få av de lapske! Det var ganske mange svenske med. Gled deg, Wilma ;o)

Nalle fikk være med på moroa utafor ringen. Han oppførte seg ganske så bra etterhvert, bortsett fra at han måtte pipe når jeg skulle prate.

Se på far og sønn…

Da Kaiak hadde fått prisen for Best in Show, var klokka nærmere fire, tror jeg. Det føltes som “sengetid”. Det hadde vært en fantastisk dag, men jeg skulle ønske vi kunne delt den med enda flere… Gry og Milli, Nina og Charlie, tusen takk for hilsner – men jeg savna dere!!!

Takk for nå!

Ha en fabelaktig fin søndag alle sammen :o)

VÅR(lig) UKE.

Ei uke går nok fort! Nå har jeg to fridager foran meg igjen, og det kjenns deilig :o) Vi har kommi inn i ei fin rytme, syns jeg. Jeg jobber vanligvis mandag, tirsdag, fredag og lørdag. Det passer meg og Nalle utmerket å ta helg midt i uka! Da har vi f.eks. skiløypene nesten helt for oss sjøl..

Imorgen har jeg riktignok andre planer. Ullf skal klippes!!! Plutselig har de tre månedene gått, de som føltes så ulidelig fjerne.. Og i natt eller kanskje imorgen, blir Angolina og Anina født ;o)

Her i Flå, i dette vesle, grå huset bor mamma, og her bodde bestemor og bestefar før henne. Jeg vokste opp i det gule huset bakenfor.

Forrige torsdag tok vi med oss mamma på tur. Vi rusla rundt på skogsvegene ved Veneli, kosa oss og skravla (tildels omatt og omatt ;)

Vi hadde med oss niste og kaffe, og tok matpausa i solveggen inntil turistforeningens hytte på Veneli. Mamma hadde sekken full av mat, snipp og Wales-kringle(!), og ho påsto hardnakket at Nalle fikk bare en snipp, enda så sulten stakkaren var. Jeg kunne bare gi opp. Med ett smil om munnen igrunn. (Nalle fikk minst tre snipper, omelett som datt av brødskiva + endel klissete krem) Alle vet at mammaer på 85 gjør som de vil.

Vassfarkoia ble sponsa av bygdas velgjører, sjølveste Olav Thon, og den ble satt opp av Bjørn i 2007. Jeg har faktisk også snekkert her, og jeg kappa opp så og si all panel til hytta ;o) 

Torsdagskvelden var siste trening i Natten, og denne kvelden imponerte Nalle meg virkelig! Han var ikke pipete, han var bare så flink og grei som Nalle kan være! Det er håp for oss. Fikk nesten litt lyst til å trene mot bronsemerket… Vi får nå tenke på det.

“KONTAKT”

Så var det noen dager på jobb igjen, før søndagen kom. Med fint vær. Og ei meldig fra Monica før jeg sto opp; “blir dåke me på tur idag??”  Vi ville :o)

Men da vi kom opp til Monica, var Wilma og venninna Freia forsvunnet! Vi måtte ut på leit.Ettersøkshunden Nalle søkte litt omkring, men det var umulig å si hvor jentene hadde tatt veien

ÅHH, SÅ DUMME DE VAR!  Vi gikk både her og der, såg spor etter mange slags dyr, men vi hørte ingenting. Og det var litt merkelig. Disse jentene har det med å stikke av iblant, men da bruker de å høres lang veg! Jeg tror likevel ikke Monica var så veldig bekymra, og Nalle nøt stunden som linselus…

SO KOM DEI, RAMPE-JENTUN :o)

Wilma bakerst, ho har jo tøfler på ;o) Det var herlig å endelig se dem igjen! Og de måtte da være henrykt over å ha fått en slik tålmodig kar til gards..  Nalle veit nok at gode, gamle Wilma er absolutt verdt å vente noen timer på ;o)

Finsk lapphund, svensk lapphund og border collie-blandings ;o)

Da søndagen var over og mandagen kom, var vi på jobb igjen. Det samme var Tina og Bajas. Og etter jobb, la vi ut på en liten snusetur i Gol. Jeg tror det er noe av det tøffeste Bajas vet.. Han går foran og pisser høgt, så høgt at han nesten mister balansen, for han må samtidig sjekke at Nalle går bak og ser hva han gjør. Bajas er sju måneder stor, nemlig! “SE PÅ MEG, STORE-NALLE…YES MAN, OH YEAH?!?!?” “OG SÅ SNUSER VI PÅ AKKURAT DET SAMMA, SLIK SOM STORE GUTTER GJØR … SANT NALLE?”

I kveld dro vi på trening med HHK rett etter jobb, det passa jo utmerket med klokkeslettet. Heretter håper jeg å få med meg denne utendørs-treningen på tirsdager. Vi treffer stadig nye hunder, og Nalle har en tendens til å jaske seg med det samme..Men han gir seg etterhvert, og han vil så veldig gjerne trene. Idag var Kollengrill på tilbud, og det var kjempepopulært!

Ja,ja. Så er det bare å håpe at morgendagen blir fin!

Enda ett par pulsvarmere ferdig ikveld – med Tussi, Nalle og Milli rundt kanten!  og bittelitt sau..

ps. vi satser på å være heiagjeng på Kongsberg på lørdag. See you??