Onsdag er fridag, men jeg fylte opp bilen med hunder og kaniner og kjørte de 3,7 mila oppover til Gol likevel…
Ullf og Buster skulle til veterinær for første gang!
Angorakaniner er snille dyr. De sa ikke ett eneste bjeff eller noe, de bare satt der i hver sin reisekasse. Litt niste på turen, hadde de selvfølgelig. Jeg har merka meg at disse to har midd, det ser ut som flass, og det klør! Det finns heldigvis hjelp mot slikt. Tre behandlinger må til, men det kosta ikke en formue, takk og pris… Men nå har jeg jo solgt alle fingerlausene, så det skulle bare mangle om ikke de fikk litt for innsatsen sin!
De måtte på vekta før sprøyta blei satt. Ullf veide 4490g, og Buster 4360g.
Når vi først var hos veterinæren, huska jeg på å kjøpe nye ormetablett-kapsler og tabletter til Nalle og Tassen. Så kan vi gå våren og sommeren litt tryggere i møte. Det føles iallefall slik. Disse kapslene er dyre, men de er de eneste som duger – og forhåpentligvis har vi dem tigjengelig den dagen vi kunne få behov for dem…
Håper vi ALDRI får bruk for dette! Uansett bærer det strake vegen rett til veterinæren om uhellet skulle være ute, bare så det er sagt.
Da vi nå først var på Gol og hadde hele dagen fri, måtte Gol utforskes.
Jeg kjørte opp til Liagardane, og parkerte omtrent ved Gol Hytteutleie, for de som er kjent…
Jeg hadde tenkt å følge hovedvegen, men den andre såg jo litt mer spennende ut.
Og se da – hva som åpenbarte seg!
Lengst bak skimter vi såvidt Storehødn i Hemsedal. Foran der ligger Øygardan, Golreppen, skianlegget. Lisbetnuten stikker seg fram. Campingvognene på Gol Campinsenter ser ut som ei steinrøys herfra.
Her likte vi oss – høgt og fritt! 
Vi gikk videre. Vegen var målet idag, og vi hadde så god tid – nå som dagen har blitt en time lengre, liksom.
Men denne stien MÅ vi ta en anna dag. Trollsetstigen.
Der nede ligger Viddi, hvis jeg tolker kartet riktig..?
Plutselig var vi ved vegens ende. Jeg hadde gått forbi ett skilt som pekte på en tursti til Danielsplassen – kanskje vi skulle prøve den ett stykke..?
Med ett var vi der. Uthalli. En gammel husmannsplass fra tidlig på 1800-tallet.
Dette fantastiske stedet viste seg å være til salgs – så løp og kjøp! Mange fine bilder, og litt historie, inne på Finn…
“Nedre Uthallen vart på slutten av 1700-tallet delt i fra naboeiendommen, Øvre Uthallen. Jorda vart i første omgang drifta fra ca. 1805. Mest sannsynelig ble plassen bygget opp på starten av 1800-tallet med stugu, uthus og loft.
Det var enkle kår man bodde i før. En landbrukstelling i 1875 viste at plassen hadde 3 kyr, 8 sauer og 3 geiter. I tillegg til dyr hadde de korn og poteter. På tellingen i 1875 er det notert 3/4 tønne bygg og 2,5 tønner potet. Dette gav vel ikke stort mer en til å holde sulten unna.
På det meste kunne det i stugu bo opptill 10-12 mennesker, 8-10 barn og to voksne. Barna bodde ofte på tarren/hemsen som var festet til bjelkene i taket i stua. Mor og far delte seng i stua.
Byggene er i god stand pr. i dag. Dagens eier tok over i 1999. I ettertid har de jobbet kontinuerlig med å holde eiendommen i god stand. Skiftet og vedlikeholdt murer, tak, etc.”
Ett steinkast unna, lå altså Øvre Uthallen.
Denne plassen var nok i litt dårligere forfatning, men om mulig enda mer sjarmerende.
Utsikten var ørlite granne bedre. Det sørgelige er at trafikken fra rv 7 hørtes så innmari godt, og dagtoget fra Bergen dundra “forbi”
Jeg hadde selvfølgelig med ei liten nistepakke. Det setter Nalle stor pris på
Etter ei stund måtte vi vende snutene våre hjemover. Men man kan ikke bare gå forbi slike plasser. De lå jo nesten som perler på ei snor langsmed Uthall-vegen
På Viddi var det flere nyrestaurerte bygninger, vi måtte ta en bedre titt. Jeg blir nesten litt misunnelig – men samtidig så takknemlig, for at slike tun blir tatt så godt vare på!
Neste stopp på returen - hva skal man si?! Utsikten kan man ihvertfall ikke si noe på!!!
Velstelte plasser på begge sider av vegen. Tenk så fint det må være her på sommeren!
Her var det dårlige hus, men sauene som gikk her – må jo ha det utrolig fint!
Jeg følger sjelden vegen rett fram, det blir alltid små avstikkere hit og dit. Turen blei likevel ikke på mer enn 5-6 km. Ullf og Buster klagde ikke over verken det ene eller andre, så de hadde vel ikke hatt det så værst denne stunda de heller. De hadde tross alt vært ute på eventyr, de også.
Og det var godt å komme heim
Buster fikk kose seg ute og strekke på beina. Han gravde og koste seg slik som kaniner skal.
Takk for idag!
Jeg har bodd i Liagardane, veldig mange fine plasser oppi der. Synd at folk ikke tar bedre vare på gamle bygg, men heldigvis har noen tett tak i det minste. Når løvet har sprettet til små blad, da er det virkelig ett flott skue utover.
SvarSlettDet er så mange fine, små grender i Hallingdal! Skulle gjerne vært innom hver eneste en. Hit tar jeg garantert turen igjen. Si ifra hvis du vil være med ;)
Slettååå, så mange flotte gamle tun!!! Og ei fantastisk utsikt!
SvarSlettBortgjemte perler :) da jeg kjørte heim fra jobb seint på fredagskveld, såg jeg at det lyste oppi Uthallin....
Slett