Bedre og bedre dag for dag

 

Lørdagen begynte med litt arbeid for å skaffe mat. Ett par høybunter blei trilla i hus, og noen seljekvister blei plukka og servert til kaninenes frokost.

                                         

SÅ DRO VI PÅ TUR 

Det blei ikke lange skituren, kanskje det var tre km til topps, men det var en fin tur. Jeg gikk fiskebein gjennom ett fuglefjell av folk,  mens Nalle og Tassen traska ved siden av og oppførte seg eksemplarisk. Kan jo hende de skjemtes litt av moder’n, men det streifa ikke mine tanker akkurat da.

Vi passerte toppen av Høgdefjell med ett stort smil

Utsikten ned til Strøen er jo bare helt fantastisk herfra!

Vi satt der lenge og vel, før vi tok fatt på hjemturen.

Vi våkna til knallblå himmel idag også. Det var bare å hoppe i stillongsen og komme seg ut!

Kaninene fikk hoppe i tur og orden, de også.

Tassen og Buster hadde ei svært så god tone dag

Det var en deilig dag. Linerla trippa i tunet, mens kaniner og bikkjer lå i skyggen og sløva. Jeg blei sittende ute og spinne, helt til gubben kom heim fra skitur på fjellet.

Da la vi ut på tur oppover bakkan.

Første lille stopp ved den andre benken, den som står så fint plasserst ved fossan.

Drikkepause blei det først enda litt lengre opp i bakkan. Det var nesten så Nalle tok seg en dusj!

Så blei det ei liten kunstpause oppe ved den tredje benken. Det er den som har finest utsikt, og da har vi gått ca tre km.

Neste stopp FINNESET, den gamle boplassen.

Nå var det tyngre å gå pga snøen, men vi ga oss ikke.

Det er jo så flottt utsikt!

Trigger-punktet blei nådd etter 1,5 time.

Jeg hadde tenkt å snu og gå heim, men Nalle og Tassen ville ikke det samme som meg. Og jeg var vel ikke akkurat så vanskelig å overtale…

Vi gikk tilbake til Finneset, men derfra fortsatte vi rett fram i så og si samme høydedrag, tok til venstre i neste kryss, og deretter “Oles vei” til endes.

Da begynte nedstigningen…

Det var i grunn veldig greit å gå på den nye skogsvegen, men vakkert var det ikke.

Og da vi kom til saltstein og viltkamera, hadde vi gått for langt (sjøl om vi ikke skjønte det med det samme, og fortsatte nedover ett stykke til…)

Jeg snudde og dro med meg to motvillige bikkjer oppatt, og etter enda endel att og fram, tok jeg sjansen og gikk tvers gjennom hogstfeltet.

O’LYKKE – jeg fant stien

‘GAUPESKØRRE’

Her er det så fint å gå!

Brått ender stien nede ved høyspentmastene,

- og derfra fortsatte vi rett fram og ned til Herbrand-benken – akkurat i det dagens siste solstråler forsvant.

Rundturen blei nesten 12 km, den – og vi ‘tura’ i fire timer!  Nalle og Tassen var skrubbsultne da vi kom heim, og tørrfôret sklei rett ned, gitt.

Og så la de seg til lading. I morgen er påskas siste dag…