Stripa var ute og leika med edderkopper og møll under stabburet her om dagen…
Brått hørte jeg noen merkelige lyder, og iløpet av ett par sekunder – plukka jeg opp en fortumla liten fugleunge. Som plutselig forsto at den slettes ikke burde leike med katter – akkurat såpass gammel var den.
Jeg kunne ikke se at den var skadd, så jeg satte den fra meg oppå trillebåra ett lite øyeblikk.
Tassen kom hoppende og sprettende som han pleier…
Han stoppa brått, løfta den ene labben - slik som lundehunder gjør når de er nysgjerrige og en tanke usikre.
“Bare se, men ikke røre, Tassen!”
Så begynte en underlig sang…
“…vil du høre mer???”
Tassen takker ydmykt for den velfortjente applausen…
Baktanker???
Neida.
Jeg plasserte den lille kjøttmeisen i skyggen og ga den noen vanndråper. Så fløy den avsted.
Takk for besøket, lille venn
En helt fantastisk bildeserie! Lurer på om den lille pippipen var fascinert av Tassens sang og dans, om den var lamslått og prøvde å gjøre seg usynlig, eller om den rett og slett ikke visste at den burde prøve å komme seg unna.
SvarSletthaha, kjempemorsomt å se :) Kanskje ikke så moro for kjøttmeisen, men...
SvarSlettIkke godt å si hva som rørte seg i fugleungens hode der den satt. Den skreik klokelig for livet da katta var i nærheten, men satt og fulgte med på Tassens show. Jeg velger å tro at den forsto, at Tassen ville gjøre det godt igjen ;-)
SvarSlettTrots att det inte var rörliga bilder tycker jag mig kunna höra Lundesången. :)
SvarSlettDen er ubeskrivelig vakker :-)
Slett