Ferietid - det var dengang, det…

 

Etter tre dager med fjelltur, var det på tide å ta det litt med ro.

Ro og ro, fru Blom…

For mens bikkjene lå i bilen, alene og forlatte i en hel stakket formiddagstime – tok Petter og jeg runden i Bjørneparken.

Vi fikk med oss bjørnefôringa kl 12, før vi hasta videre.

Lurer på hva den vesle bjørnungen tenker, der han sitter og betrakter menneskebarna?

Vi fikk sett pinnsvin, hjort, rådyr, elg og snurten av en rev – og vi stakk innom setera, før vi satte kursen over til den andre sida av dalen.

Jeg tenkte naturstien på Veneli var en passende tur i varmen – og samtidig hadde vi muligheten for å stikke oppom Veslefjell hvisomatte…

Men Petter har lært å si nei nå.

Gutta var visst veldig enige om at det mer enn nok å gå naturstien idag  

Etter ei lang og god pause på Bjødnahaugen – med utsikt over Vassfaret

- var det helt ok å komme heim, og leike litt i skyggen.

Tassen og Doffen stortrives i lag, det er sikkert!

Nalle holder seg for seg sjøl, mens småprinsene driver med sitt.

Det var ikke store farten på dem, bare glimtvis

De er temmelig jevnstore, men Doffen (som har stor, kvit krage) har mye bedre pels.

De har masse språk, og jeg kunne betrakte dem i timesvis…

 

DOFFEN

 

I løpet av disse dagene med sol og varme, begynte irisen å blomstre i steinura. Det er ei fin tid!

Og morgentimene er aller best, før sola bli altfor varm.

Søndagsmorgen på Bergli.

Jeg sto med kamera klart, da Nalle og Tassen storma opp til Olabu for å finne Doffen. Men, morgenfuglene var fløyet. De hadde gått en liten tur for seg sjøl, for å nyte freden og roen.

Avreisedagen var kommet, så etter frokost kunne vi bare unne oss en bitteliten fjelltur…

Imlehaugen 1001 moh – Doffen 1003 moh

Vi fulgte den slake, fine stien innover mot Rustafjella.

Prinsene var i storform og spratt avgårde over briskekjerr -

for en fart - lette som fjør.

Etter en time eller to, måtte vi snu. Gutta hadde tross alt en lang veg heim.

Nalle tusla stort sett stille og rolig bakerst, han gjorde ikke mye utav seg på denne turen.. Han gadd ikke bry seg om sauene engang!

Mens Petter pakka seg ut av Olabu,

slappa de godt av i skyggen, disse to!

Og Nalle lå trygt og godt på trappa si.

Ja, detta var litt av en ferie – kjempefine, innholdsrike dager, hadde det vært.

Da Petter og Doffen var reist, satt jeg igjen med to slitne bikkjer – og jeg hadde vel ikke akkurat mye tiltak resten av dagen jeg heller

Men søndagskvelden og hele mandagen – brukte vi intensivt;

PUSIHUS - TRENING !

Husk på det, 9 år som kattehater – det må jo sette sine spor!

Dette var det første bevis på at dette kunne gå bra likevel – onsdag 24.juni…

Jeg må tilstå, de to-tre første ukene var jeg på nippet til å gi opp. Jeg syntes fryktelig synd på Stripa som måtte være på rommet sitt både natt og dag, og Nalle som måtte være i bånd. Og han stressa og stressa – det var litt av en prøvelse han måtte gjennom. Jeg begynte å lure på om han såg dårlig, han såg katter overalt, virka det som. Lå det en ting på gulvet som ikke skulle ligge der, trudde han det var katta. Han var helt forskrudd, stakkars. Alt dette for min skyld…

Snille, gode Nalle

Se – underet har skjedd!

Nå knurrer ikke Tassen så ofte lengre heller, for han skjønner jo at Nalle er grei

Jeg har jobba hver dag siden tirsdag, og alle disse fem dagene, har Stripa og Nalle vært heime sammen.  Bare de to, og jeg visste det ville gå fint.

Nalle vil være der ho er. Han følger etter henne, og kan godt finne på å dytte til henne med snuta – ho er litt forsiktig, men tillitsfull, og har ikke løsna ett eneste klor

Det kaller jeg godt vennskap, det!

Idag var Stripa 4 måneder, og ho har vært her i akkurat fire uker

Gleder meg til jeg kan ta noen utebilder av dem sammen. Imorgo, kanskje.

Det skal bli godt med ett par fridager igjen, kjenner jeg!