Litt av ei julestri :-)

Den STORE ryddedagen…

Mitt gamle arbeidsrom har blitt stua fullt av hundehår, angorafiber, garn, malesaker, gamle malingspann, defekte rokker og gamle lamper mm. Bjørn var bortreist, så det passa jo bra å rydde der nå. Han har liksom overtatt dette rommet, og bruker det flittig som røykerom og furtebu…




Jeg begynte tappert, det skal jeg ha. 

***

Ulla kunne selvfølgelig ikke kastes, bare sorteres litt bedre.

Tusjer og penner måtte testes, før de blei kasta.

Gamle frimerker måtte selvfølgelig sendes til Tubfrim, der de videreselges til ett godt formål. Husk det, hvis dere får ett julekort eller to. Klipp av frimerkene, og send dem til Tubfrim, stasjonsvegen 27, 3540 Nesbyen

Det dukker OPP litt av hvert når man graver seg NED

Mitt første maleri av min aller første hund f.eks. Shetland sheepdogen Bianco – som var med meg gjennom tykt og tynt i 13 år. Jeg har bevart det første halsbåndet hans også, rødt med diamanter. Slikt kan ikke kastes, sjøl om maleriet var malt på sponplate og aldri kom opp på en vegg, og halsbåndet aldri mer kommer til nytte.

Og så har jeg spart på så masse papirer!!!

Man må jo gå igjennom det også, før det eventuelt kan kastes – og slikt tar tid.

Det dukker opp så mange minner…

Fysikkbokboka starter så bra, vettu - med kryptiske formener nedtegna med fin og sirlig håndskrift, men etterhvert overtar porselensmalingtips og oppskrifter, og pop-sanger som ble skrevet ned av Jorunn for ho var så innmari god i engelsk - tekstene blei ordrett gjengitt mens kassettspilleren sto på
pause…

 Og så er det gamle jobb-attester.  Det blei aldri veterinær av meg, nei.

Etter noen timer hadde jeg to søplesekker
og MYE jobb foran meg…

Jeg har så masse halvferdig håndarbeid liggende, at jeg nesten angra på at jeg i det hele tatt hadde
begynt på opprydningen…

DET VAR PÅ TIDE Å KOMME SEG UT!

Se så skremmende lite snø det er her, nesten midtvegs i desember.

Det er forferdelig glatt, og broddene blir flittig brukt.

Nalle og Tassen har ett svare strev med å passe på og hente broddene - som stadig, og nesten ubemerka, ramler av skoa mine. Fin aktivisering, og det fungerer utmerket så lenge jeg har lommene fulle av godis!

I dag, torsdag- la vi ut på en enda villere og vågalere ferd…

Tonje, min unge nabo – ville bli med til Vassfaret en tur, og vi møttes som avtalt kl. 10. Vi hadde tenkt å kjøre opp til Veneli, og gå Bertestien nedover Styggedalen. Vi rakk å betale 60,- i bommen i Flå, før vi hjelpesløst sklei laaangsomt ned igjen… Jeg var ett øyeblikk i tvil om bommen ville åpne seg for en bil som kom baklengs, men det gjorde den heldigvis!

Vi VILLE til Vassfaret.

Berlingoen er som sagt i utmerket stand igjen, og har gode vinterdekk – så vi kjørte opp til Nes, over Teinevassåsen – og ned til Strøen.

Vi rusla glade og fornøyde over demningen. Bjørn, som holder til i Dølahytta - trudde vi var gærne…

De gærne har det godt, og Tonje ville nesten ikke reise derfra.

Var det fordi snøstormene brått blei avblåst av sola  -  eller fordi ho grudde seg for bilturen tilbake…?

Det blei iallefall en fin avstikker oppom hiet til Rugg og en rusletur nedom Trytetjernvelta, før vi traska tilbake til Dølahytta og åt nista våres der.

Bjørn ga meg noen velmenende råd om hvordan jeg burde te meg for å komme heilskinna opp til Reset. Tonje skjulte redslen sin så godt ho kunne, og så la jeg lystig ivei. Det gikk så bra, atte.

Og snipp snapp snute, så var mine to fridager ute.