Endelig hadde jeg fri og anledning til å stikke bort litt. Bort fra gubben og katta, kaniner og høner – det skal noe til for at alt skal klaffe! Men nå alt lå til rette for noen dager i ødemarken.
Det kribler alltid litt ekstra i magen når jeg ser ned i Vassfaret, og verken småskummelt føre eller ti ville hester kunne stoppe oss nå.
Men ei liten røy, derimot…
Vi kom oss trygt ned til Strøen, møtte Bjørn i hyttedøra og sa “hei og hade”….
- og så var det bare oss tre.
Nalle, Tassen & meg
Etter ei god natts søvn, med morsomme og rare drømmer…våkna jeg opp til dette!
Var det drøm eller virkelighet??
Blå himmel, plussgrader og nesten vindstille.
Jeg fikk nesten ikke skoa på meg fort nok!
Vi fulgte stien opp til Slasetra - gjennom trolsk og vakker vinterskog
og plutselig var vi oppe på Slakollen!
Det vakreste sted på jord
Her kunne jeg stå i timesvis - og Nalle kunne sikkert eta snø i timesvis
- men Tassen begynte jo ganske fort å kjede seg…
Nalle, han bryr seg katten om at bølle-frøet haler og drar
Nallefar er den ubestridte konge på kollen, han.
Elgjakta var over. Bjørnen har gått i hi. Ikke ett eneste menneske var å se…
Så nå fikk Nalle også slippe fri.
Jeg tok meg en liten kaffeskvett, og gutta fikk en smak på nista
– før vi fortsatte på stien til Godvass-skardsetra.
Her kunne vi valgt den korteste vegen ned til Strøen igjen – men det gjorde vi selvfølgelig ikke
Skal si gutta koste seg, det var lenge siden vi hadde vært på skikkelig tur!
Nalle tar seg ofte noen lange omveger, og jeg blir nesten litt urolig - men jeg er sikker på at han til enhver tid vet hvor han har meg hen..
Han dukker alltid opp ett sted, og blir stående og vente.
Tassen derimot, han holder seg i nærheten av meg nesten hele tida.
Han løper att og fram – att og fram. Det er en ufattelig kondis på den vesle karen.
Stien blei borte for oss både her og der.
Men jeg visste jo hvor jeg var, og kunne alltids snu og følge spora mine tilbake.
Dessuten hadde jeg lommelykt i lomma
Så jeg kunne nyte hvert øyeblikk underveis, jeg også!
Dette er livet.
Går jo bare ikke an å skynde seg i slike naturskjønne omgivelser.
Kompizer på den smale sti…
Mikkel Rev….
Vi gikk over fjell og over hardfrosne myrer.
Stier forsvinner naturlig nok ofte ved myrområder,
men vi fant igjen blåmerka trestammer her og der
og brått var vi nede ved Godvasskarsetra,
og da var det bare å følge vegen tibake til Strøsdammen og Dølahytta.
Tenne stearinlys og legge i ovnen, gi bikkjene ett velsmakende kveldsmåltid før de flater ut i hver sin hundeseng, varme seg Trondhjems Lapskaus, og la det hele synke ned med ett glass øl, og synke inn med en liten akevitt. Høre på Nattradioen. Strikke litt - og beundre månen som titter inn gjennom glaset…
Livet er herlig.
Det knitra godt i vedovnen, men jeg hørte det blåste opp før jeg sovna.
Da vi sto opp neste morgen – var alt forvandla igjen.
Er det rart man tror man er i en drøm??
Det var ferske minkspor i vannkanten, og Fossekallen dukka opp overalt - både over og under vann
Tassen hadde kledd på seg litt idag.
Nysnøen hadde lagt seg som ett teppe oppå isen…
Temperaturen blei bedre og bedre, og himlen og hofta blei blåere og blåere.
Og Nalle viste veg…
Han viser ingen medlidenhet om jeg ligger nede og kaver, nei. Her får en passe seg sjøl som best en kan.
Han er en tøffing, han Nallefar. Han stoppa ikke før han var ved Slasetra!
Da tenkte jeg, at når vi først hadde gått så langt – da skulle vi jaggu opp på kollen i dag også!
*F*A*N*T*A*S*T*I*S*K*
Men det blåste så hardt, at Nalle snudde, gitt
OK, da tar vi pause ved setra, tenkte jeg…
Nå var de enige, Nalle og han Tasselass
De har jo vært ute en vinterdag før…men jammen forsvant de nedover stien før jeg fikk sukk for meg!
…fornuftige som de var
Jeg hadde ikke med lommelykt, og det blir mørkt i skogen når sola går ned!
...total forvandling i løpet av noen få timer – men vi var ved Strøsdammen igjen.
Og dagene våre her var over for denne gang. Vi måtte pakke sammen og reise hjem.
Ja,ja. Jeg tilstår. Det er litt godt å få seg en dusj etter noen slike dager…
Dette var antagelig den siste turen hit for i år, ihvertfall med bil. Hytta er fylt opp med mat og proviant for vinteren, og neste gang er det sikkert skiføre.
Vi kjem att, så fort vi kan!!!
*Oi, nå kom jeg på en ting – vi har glemt å åpne adventskalenderen!!! Da blir det to luker i morgo
Nå ble jeg skikkelig misunnelig! For en utrolig flott tur! Trodde det hadde vært mer snø der nå jeg.
SvarSlettMitt yndlingssted :-) Slakollen er under 1000 m tror jeg, men på fjella rundt var det jo snø. Jeg var gledelig overraska, men nå håper jeg på skikkelig skiføre snart!
Slett