Torsdag morgen kjørte vi nedover til Hønefoss igjen. Nalle hadde time på dyrehospitalet kl 9.00, men det visste han ikke - så han hylte og skreik av forventning om store eventyr, da bilen endelig stoppa . . .
Vi fikk komme inn til en kjempekoselig veterinær med en gang (det er bare koselige veterinærer på Hønefoss dyrehospital). Jeg fikk en grundig forklaring på hva de mente burde undersøkes. Jeg stoler på at disse folka gjør det som er nødvendig, og sa det var bare å sette igang.
Jeg satt hos Nalle til han sovna, og så dro Tassen og jeg ut på skattejakt. Det KRYR jo av cacher på Ringerike!
Den første vi prøvde oss på, den fikk vi ikke tak i. Hvis Tassen hadde stått oppå skuldrene mine, så hadde han kanskje nådd opp til den, men vi gadd ikke forsøke engang...
Den neste lå på ett sted som het Sørgefoss, og den passa oss mye bedre. Det viste seg å være en bortgjemt perle, akkurat som det sto i beskrivelsen, men jeg tror ikke mange ringerikinger kjenner til dette stedet likevel. Det er sikkert vannvittig fint her om våren!
Dagens første cache blei logga, og vi peila oss inn på neste. Da ringte de fra hospitalet, og sa de var ferdige - så jeg kunne komme og være hos Nalle under oppvåkningen, akkurat slik jeg hadde bedt om.
Det tok sin tid før han kom til seg sjøl, men alt hadde gått fint. Tennene blei kvite og fine som på en ettåring. Jekselen hadde de tatt flere bilder av, og finni ut at det ikke var nødvendig å gjøre noe med den nå. Nerva lå beskytta, og tanna var fremdeles bra nok, men de anbefalte en ny sjekk om ett halvt års tid.
Vi får se det an, og følge ekstra godt med iallefall!
Så var det den støle høgrefoten,da. Jeg slutta å gi ham Metacam på mandag, og det resulterte i en forverring - han halta mye med det samme han reiste seg opp etter en kvil, de to første dagene. Det kan jo selvfølgelig ha sammenheng med skiturene i Vassfaret...
Metacam kan ha noen uheldige bivirkninger, slik som all medisin kan, men det ble tatt flere prøver, av levera bla, og alle verdier var innafor normalen. Derfor kan jeg trygt fortsette å gi M f.eks når vi skal på lengre turer eller ved behov. Prøve meg fram litt, rett og slett.
De tok 5 røntgenbilder av rygg og bakpart, men fant ingen tegn på forkalkning eller andre skavanker. Det var da enda godt nytt!
Akupunktur og massasje kan være aktuell behandlingsmetode, men Tøffe-Nalle har jo skrekk for all slags "behandling"...
Det viktigste blir nok rett og slett å få vekta ned!
 |
| Veterinæren Jessica og Nalle Lapphund |
Været var flott denne torsdagen. Nalle ville nok gjerne heim, men han ga høylydt uttrykk for sterk misnøye over å måtte ligge bak i buret sitt...
Det resulterte i flere pauser på heimvegen.
Og noen flere cacher blei logga :)
Vi gikk en liten runde ute ved Villa Fridheim bla.
- og så gikk vi litt i spora etter en kjenning, både her og der ;-)
Krøderen er flott.
Men gleden var stor da vi endelig kjørte gjennom Hallingporten igjen!
Det er bestandig godt å komme heim!
Nalle "fikk" med seg en sekk Hills diettfôr; lavkalori og bra for ledd. Dagens gjøremål kom på godt over 8000,- så jeg må tilstå at jeg fikk litt hakaslepp..
Nå må vi seriøst gå inn for å yte en skikkelig egeninnsats for helsa vår, Nalle!
Jeg kan dessverre ikke skryte av å ha gått ned en eneste kilo i løpet av januar, sjøl om jeg har holdt meg unna potetgull og sjokolade.
GOD HELG !
Det er ikke noe moro når våre kjære firbeinte ikke er helt i form, men det er enda godt at det ikke er noe alvorlig galt. Fortsatt god bedring til vakreste Nalle! <3
SvarSlettHer var det jo både gode og ikke fullt så gode nyheter. Krysser fingre for at Nalle-mann blir helt fin igjen i kroppen og får beholde tanna si. Dumt "Turid-dyregod" bor så langt unna, hadde vært artig å hørt hva hun hadde sagt. Men nå er det jo en del likheter med oss på to og fire bein også da. Man må da få lov til å være litt stiv og støl i blant? I hvert fall vi som har passert de 20 ;)
SvarSlettDriver Sognafaret med geocaching også? Blir stadig overrasket over "kjente" navn som dukker opp innenfor denne hobbyen :)
Villa Fridheim står på listen over steder jeg ønsker å besøke. Men det blir alltid til at vi bare kjører forbi og at vi aldri tar turen bare for å besøke det stedet. Men en dag..
GOD HELG! :)
Man bekymrer seg fort når det er noe med dyra, ja. Nalle er heldigvis still going strong, han. Nå er det grundig bevist, kan man si. Og det er som du sier Tove, ikke unormalt å bli litt støl etterhvert, det har jeg erfart. Og blir det verre,å igjen, er det hjelp å få ...for de firbeinte iallefall
SvarSlettSognafaret er skikkelig bitt av basillen! Moro det!
Villa Fridheim, ja. Jeg har ikke vært inne der på mange år, men kunne gjerne tenkt meg en tur dit igjen. Virkelig ett flott sted! Skikkelig sånn eventyr-hus.
SlettDet er noen Cacher i Krødsherad, så du sveiper vel plutselig innom der, tenker jeg.
Ja det hjelper unektelig når det er flere årsaker til å ta en tur ;) Det er jo ikke langt til Krødern fra oss så det er ikke usannsynlig at det blir en tur dit :)
SlettOg så er det skrekkelig mange steder jeg har lyst til å dra som har kombinasjon vakker natur/cacher. Nåja det er som regel bare 1-3 cacher på de stedene da... så steder nær bilvei er nok enklere å gjøre alvor av å besøke. Men jeg lurer på å gjøre alvor av å dra på helge-fjellturer i år
Ja da Sognafaret cacher også ;) Ikke mer enn 33 ennå, men det kommer seg ;)
SvarSlettAt prisen ble så mye overrasket ikke meg når du velger distriktets aller dyreste alternativ. Like dyktige på andre siden av byen, til en mye billigere penge. Håper du får mange lange turer til med de firbeinte, så beinet holder...
Der var du :-)
SlettJa, jeg har hørt at de er dyre. Men så er de utrolig hyggelige, og de eneste i Buskerud som faktisk forstår seg på lundehunder. Derfor har jeg begynt å bruke dem.
Jeg er sikker på at Nalle hadde fått like god behandling andre steder, og vi har noen dyktige oppi dalen også. Men, men.
Moro å komme over navnet ditt.
Jeg glemmer stadig å ta med egen penn, og rett som det er, er blyanter knekt og det blir en stri tørn å få signert!
Elin og Stein har vel et par lundehunder selv.
SlettDe hadde en. Den var grunnen til at de ble i Norge og bygde opp hospitalet. Nå har de to buhunder, og de har satt seg grundig inn i disse gamle norske rasene ;-)
SvarSlett