Dørstokkmila...

Dermed er både Goldagan og jobbehelger over for ei stund, så da søndagen kom, kunne jeg kose meg heime sammen med mine.

Bjørn hjalp til med å sette opp en liten luftegård til hønemor og kyllingene, men det var visst litt skummelt å forlate barnerommet...

Dørstokkmila kan være seig for noen og enhver!

Skulle ønske jeg forsto hønsespråket.

Ho har så mange forskjellige lyder, og ungene lystrer!

Jeg prøvde å lokke med moreller og villbringebær, men de lot seg ikke friste ut i det grønne grasset...

Så var det på tide med angora-klipp igjen.

 Tassen ba så fint for kameraten sin, men Ludde måtte til pers...

Det er ei kosestund, dette her - både for meg og dyra :-)

Samtidig føles det godt å få det overstått, for de liker seg nok best med lite "ull" - spesielt nå på sommeren.

Jeg hadde besøk av Mari denne dagen, og ho hjalp til med å holde Tassen i aktivitet, og ho sørga for at både Tassen og Nalle fikk gått en liten tur.

Da kvelden kom, og alt var i skjønneste orden, 

da pakka jeg sekken og kjørte ned til Strøen.

Sekken blei bare slengt inni Dølahytta, før vi la i veg oppover mot Slakollen.

Kveldsro!

Det er mye fint å se når man følger vegen oppover. Det er jo også lettere å se seg omkring, når man ikke behøver å se hvor man setter beina!

Fra Slasetra, er det bare noen hundre meter opp på Slakollen.

Her er det ubeskrivelig godt å være.

Jeg liker meg best aleine her. Kunne sitte her i timesvis, tror jeg.

 Men denne gangen gjemte jeg en cache der oppe. 

Jeg unner faktisk noen andre dette stedet - som takk for alle perlene jeg har oppdaga pga geocaching

Jeg var skrubbsulten da jeg kom ned til Dølahytta igjen.

Ingenting kan måle seg med lapskaus og akevitt på trammen, etter en slik innholdsrik søndag.

Mandagen skulle vi på langtur, det var iallefall planen. 

Men så var det denne dørstokk-mila, da ;-)