Lapphund-cacherne

I lang, lang tid har vi planlagt ei helg sammen, Tove, Kjersti og jeg. Det skulle ikke være enkelt å finne ei helg det passa for alle tre, men tilslutt kunne ingen og ingenting stoppe oss.

 Nalle og Tassen trodde vel nesten de drømte, men det var faktisk virkelig -

 tidlig fredagsmorgen sto plutselig Tove og Barfi i tunet!

De to starta sin ferd oppover dalen i 5-tida - og Tove hadde rukket å logge noen cacher - før noen av oss i det hele tatt hadde tenkt på å stå opp.

Geo-caching var altså ett av lokkemidlene for å få damene hit ei helg, men det første de gjorde da de ankom Bergheim, var å hilse på tanteGrom og alle ungene...

Kyllingene koser seg hos verdens flinkeste hønemor!

Etter en liten runde på tunet, flytta Tove og Barfi inn i Olabu. Men ikke lenge etter det igjen - var Tove på sporet av sin aller første cache i Vassfaret!

Nalle slo seg til djupt inne i hiet til Rugg, mens Tove og myggen virra omkring.

Tove fant det ho leita etter, og vi fikk det bildet vi ville ha

- før vi tok matpause i Dølahytta.

Tove hadde gjort seg fortjent til den da, baguetten fra Bromma :-)

Så bar det videre opp på Høgdefjell, og Tove signerte enda en cache.

Høgdefjell ga oss en forsmak på hva vi hadde i vente denne helga.

 Fjell, selvfølgelig - og mye vær :)

På Teinevassåsen ligger det også en cache. Tove hadde tidligere hjulpet meg med å løse rebusen, men det er ett lite stykke mellom teori og praksis.

Det fikk ho erfare. Jeg var ikke så hjelpsom som jeg kanskje burde vært...

Men ho fiksa den, dreven som ho er!

Jeg var litt snillere da vi kom til cachen i Fiskebekk-juvet.

Men den siste bratte kneika måtte ho ta til fots 'på egenhånd' ;-)

Uff, det skulle ikke være enkelt å krysse Fiskebekken denne gangen heller...

Men alt i alt - en fin og innholdsrik dag!

Hønemor hadde fått varmelampe inne hos seg. Det var ikke bare bare for henne å varme alle 10 kyllingene samtidig

Vi blei ikke sittende oppe til langt på natt, og ikke greide vi helt å bestemme oss for hva vi skulle gjøre neste dag heller...

GOD MORGEN!

 - jeg hadde ett lite håp om at jeg skulle få hjelp til å finne en cache som jeg har leita etter mange, mange ganger...

Første stopp:

MORTE-TJERN

Hvor i all verden var skatten gjemt;?!

Det som har vært så irriterende med akkurat denne boksen, var at andre hadde finni den etter meg, enda jeg har leita så godt - så mange ganger!

Nå var det riktignok ett år siden sist noen hadde logga den, men det var likevel bevis på at den skulle finnes her ett sted.

Tove mente at vi måtte gå systematisk til verks.

Hvem fant den først?? Tove selvfølgelig :)

Så fortsatte turen opp til Blåfjell.

Neste utfordring ble ikke å finne cachen -

- den fant Tove lett som ingenting...

...men været, da du!!!

Jeg som hadde vært freidig nok til å love go'vær og sol denne helga...

Tove smilte like tappert,

 og innen vi rakk tilbake til Bergheim -

hadde Kjersti ankommet Hallingporten.

Ho fikk en varm velkomst - og ho var heldigvis like blid!

SÅ KOM DEN STORE CACHE-DAGEN.

Vi måtte aller først til Bromma. Der banet vi oss elegant vei gjennom horder av japanske turister, og nistepakka blei sikra.

Deretter sneik de seg taktisk fram mot dagens første cache...

Vi kjørte til Sørbølseter i Gulsvik, og alt lå vel til rette for en skikkelig langtur. 

"Seteridyll"  kunne vi logge sammen alle tre!

 Stolte medlemmer av Lapphundcacherne!

Værudene spøkte fælt med oss. 

Det var sol og blå himmel i det ene øyeblikket, og truende svart og vått i neste.

Men vi fortsatte mot Sørbølfjell :-)

Vi logga den ene cachen etter den andre, så det blei jamnt med pauser oppover. Til glede for både to og firbeinte!

 Tove hadde alltid så mye å ordne.

Lurer på hva som var oppi den sekken, og hvor tung den egentlig var..?

Alt gikk strålende fram til denne navnløse toppen ett sted i nærheten av Rultikollen.

 Der måtte vi forlate stien mot neste mål 

- og da blei det straks litt tyngre å gå mot Sørbølkulpen.

 

Men vi greide det, vi!

Og Tove blei sendt uti elva for å logge cachen :-)

 Endelig kunne vi sette tenna i baguetten :-)

 Sola titta fram, og vi kunne ikke bedre ha det.

Det var skikkelig fint her oppe, men badetemperatur var det ikke ;-)

Og sakte men sikkert kom de drivende tilbake, de svarte skyene. Og vi hørte det rumla i det fjerne... 

Vi blei enige om å snu, og heller spare resten til en annen gang. 

 Det var ett klokt valg. Du snakker om drevne fjellfolk ;-)

Ikke lenge etterpå måtte vi søke ly for ei brutal haglskur.

Øyeblikket etter var sola tilbake.

...jeg har ikke ord :)))) 

 - men en fin gjeng, var det -

 og utsikten kunne ta pusten fra de fleste!

Gamlefar var våt i pelsen, og tenkte visst å ligge her til tørk.

Men da Tassen ville ha Tove-kos, da ville Barfi heim.

Og så gikk vi, da. I lang, lang rekke.

Denne gang var Kjersti førstemann over bekken!

Ned gjennom skogen bar det, på den blåmerka stien.

 Det var forresten StoreKrak-stien vi fulgte.

 (...eller StoreKrak-bekken :P)

Da vi kom ned til Sørbølsetra var himmelen så blå, at vi ett øyeblikk vurderte å gå opp igjen...men så fant vi igjen bilene våre på parkeringsplassen og da var saken klar.

Heim til småmat og lefsekling, til katte og kaniner og kyllinger og hele sulamitten :)

Herremingud for en herlig dag!

Disse gjestene mine gikk skrekkelig tidlig til sengs, men så sto de jammen opp før Malkhyl gol også.

Neste dag skinte sola som vanlig.

To forventningsfulle lapphunder, var nok litt skuffa da de blei stengt inne på Bergheim, og vi kjørte avgårde uten dem.

En tur i Bjørneparken er jo obligatorisk når man har gjester, og vi hadde noen fine timer i parken. Kjersti tok så mange flotte bjørnebilder, og ho har skrivi om besøket i bloggen sin. Den som vil kan ta en titt der her  :)

Vi avslutta dagen med en tur på hotellet, og en bedre lunsj før Kjersti satte kursen heimover.

 Ho hadde over fire timers bilkjøring foran seg. Det var utrolig flott gjort å ta den lange vegen opp til oss, og jeg er så glad ho kom og gjorde sitt til at helga blei helt uforglemmelig.

Vakre Nairo -bildet er "lånt" av Kjersti

 Lapphunden hennes, Nairo - venta nok fælt der heime, og gudene skal vite hva han tenkte da han fikk lukte på matmora si etter denne helga!

Tove og jeg dro tilbake til Bergheim der Barfi, Nalle og Tassen venta på oss.

Meningen var at vi skulle ta en liten tur i Masteløypa.

Det eneste var bare det

- at vi skulle så gjerne vært på Hallingnatten også.

Det er IKKE snø på Bergheim i juli...

Strake vegen knapt uten en stans...

  - og rett opp på Hallingnatten, gitt :)

Det blåste litt, og regnbygene dansa omkring
men vi fikk ikke en eneste dråpe!
Vi så ikke rein heller, bare sau ;)



Skulle du sett på maken...
Vaflene gikk ned på høykant da vi tok oss en kvil i snøfonna på tilbaketuren.

Vi tok bilder i alle himmelretninger. Så fikk vi altså en fjelltur uten å bli våt - det var nesten for godt til å være sant!

 Men det var sant!!!

Og da Tove logga den siste cachen oppe på Imlehaugen, da regna det nok på Hallingnatten - laaaangt, langt der inne...

SNIPP SNAPP SNUTE
SÅ VAR SOMMER-FERIEN UTE

Tusen, tusen takk for at dere kom og gjorde de siste dagene så minnerike og gode, Kjersti, Tove og Barfi!
Selv om vi har kjent hverandre i Blogglandia i mange år, var det skikkelig kjekt, og på tide, å bli kjent med dere på orntli'!