Rett til skogs.

Bergheim-skogen

Den er så spennende!

Her trives Tassen :)



- og reven. Og grevlingen.


Og gaupe og hjort



- noen rådyr, og noen elger


- og veldig mange insekt og fugler!


Den korte Mastestien er bare knapt tre km


- men med åpne sanser, kan man se og oppleve litt av hvert her.


Vårbekk på tur i stien...ikke rart Tassen var litt betenkt.



Nalle ville ikke være med på Masterunden den kvelden,
men dagen etter var han mer enn klar for tur.

Trekkfuglene fra Hemsedal var også tilbake igjen!
De var ikke vonde å be, da jeg ymta frampå om en tur langs Evjuvegen.
Det var ganske nøyaktig to år siden sist jeg gikk der og merka deler av stien,

men de ble advart, denne vegen er vanskelig å finne 
- så vi hadde med mat nok til å overleve ute i flere dager.

Og vi hadde ikke gått langt før jeg merka at vi var litt på villspor
...men ingen - INGEN - tenkte tanken på å gi opp!

Det første tjernet vi passerte, heter Nevertjern

- men så nære Nevertjern, skulle vi egentlig ikke vært 😅

Det var ett vakkert tjern, det var ikke det -



- men vi skulle jo til Sørbøltjern!



Vi var på rett spor igjen, ingen tvil.



Gummiskoen lå fremdeles ved Kjerringdalhytta, og stien derfra er veldig fin...



Så kommer ett litt trøblete parti gjennom ett hogstfelt, og da kom vi litt skjeivt ut igjen.


Vi kom fram til Lomtjern på feil side,


men ingen sure miner hos verken Hege eller Kristin av den grunn!



Vi begynte å se etter en plass med ly og utsikt.

Det var varmt og fint i sola, men vårvinden var iskald.



Men Maxen, han var brennende varm langt inni hjerterota
 - han visste knapt sin arme råd.



Jeg tror nesten han kunne ofra brødskiva si...



Etter ei lang og god pause, gikk vi videre.



 Skiltet henger høgt oppe på bjørkeleggen.
Herfra er det kort, og ganske grei veg til Svartlitjern.



Det lå nysnø på Sørbølfjell, Nautskardfjell og Bukollen.



Ingen tvil om at vi var på rett sted.



Vi blei enige om å snu her.

Det surkla godt i skoa, men ingen trår frivillig uti bekken for det 😂

Så var vi tilbake til Lomtjern...


Vi holdt på å miste Kristin da vi kryssa hogstfeltet igjen.

Å nei, da  - Fryd slapp ikke mammsen sin av syne ;)


Vi gikk i flokk og følge forbi tusser og troll i "Kjerringdalen", og kom heldigvis fram til Sørbøltjern mens det fremdeles var dagslys...



Vi hadde fabla lenge om matpause ved Sørbøltjern 😋



Der vanka det godbiter til liten og stor



- men så blussa den altoppslukende forelskelsen opp igjen.

Foto og tekst; Kristin Devor
Å Tassen, jeg vet det er vi som passer best sammen. Jeg må bare på en høflig måte få Mr Max til å forstå at han er litt for stor for meg!

Foto og tekst; Kristin Devor.
Kan vi ikke bare være gode venner? Det blir så komplisert å innlede noe seriøst!

💕




Tusen takk for en fantastisk fin søndagstur til pikene på broen.
Ja, vi brukte bare én dag,  dvs ca 5,5 time, og vi gikk ca 8 km.


Vi kan ikke si å ha kartlagt hele Evju-vegen, men store deler av områdene omkring.
Men, i morgon - i morgon...