Sist i mai

Det har ikke vært mange arbeidsdager denne uka, men på tirsdag kunne jeg underskrive kontrakt på fast ansettelse i 50 % stilling. Jeg er godt fornøyd med jobben, kollegaene, lønna og all ting. Det blir alltids noen ekstra vakter også, og det sier jeg sjelden nei til.
Jeg setter veldig stor pris på fridager også, det skal jeg ikke nekte for. Bare synd man ikke får lønn for dem.
😂
Men penger er ikke alt her i verden!

På onsdag var det fint vær, og slike fridager er mye verdt.
Jeg klipte plenen "i full fart", og tok på meg ulltrøya før jeg pakka sekken og kjørte til Gulsvik.
Jeg har visst blitt temmelig enspora nå...

Denne gangen gikk jeg bare en liten del av Evjuvegen. Jeg var innom cachene ved Svartlitjern og Fellebekkvegen. Man kan nemlig gjøre en fin liten rundtur akkurat der. Og så hadde jeg veldig moro av at alle de 8 cachene som ble publisert på søndag, ble funnet på tirsdag!

Jeg kjørte altså opp og parkerte ved Svartlitjern denne gangen, og denne runden på to km, var passelig for Nalle. Jeg merker at han er litt motvillig til å gå turer nå, og det er vemodig. Men han kan jo ikke bare ligge heime på stabburstrammen heller! Han blir ikke i bedre form av det.

Jeg må bare være påpasselig med at han får nok kvile og nok å drikke - så holder han nok ut med meg ei stund til!

Etter den runden, kjørte jeg opp til Øvstevatn.
Nalle fikk ligge i bilen, mens Tassen og jeg forta oss nedover Evjuvegen fra den kanten...

Vegen begynner veldig fint.
Der er det tilogmed bruer over noen småbekker!

Men etter omtrent 500 m...

forsvinner alt som kan minne om veg 😡

Jeg vet ikke om det er vits i å prøve her flere ganger engang. 
Men det KAN hende jeg skulle fulgt vannkanten noe lengre...?

Vi skyndte oss tilbake til Nalle, og så fullførte vi ilag den aller siste stubben -
den som ender ved Øvstevass-setrene.

Er det rart jeg har blitt nesten som besatt på å finne igjen hele vegen?

Jeg har blitt fullstendig forelska i den lille angoraungen også, det var vel ikke til å unngå! Den er det søteste jeg noen gang har sett.
Lillemor er jo bare utrolig flink, ho som egentlig bare er en unge sjøl.


I natt ble jeg liggende omtrent søvnløs og bekymre meg, for da jeg var innom kaninene til kvelds - da hadde ungen hoppa ned på gulvet. Der er det altfor mange gjemmesteder, og altfor kaldt for en liten baby!
Jeg fikk lett tak i den, det var ikke det, men tenk om jeg ikke hadde finni den på gulvet??? Om jeg ikke hadde slengt på meg morgenkåpa og gått for å sjekke en gang til...da kunne den ha dødd!!!
Bildet under her er veldig uskarpt, men jeg tar det med bare for å vise hvor stor den har blitt. 2 uker + en dag eller to eller tre.
Den sovna i hånda mi 😍

I kveld har jeg snekra ei slags trapp, slik at om den skulle tulle seg ned, kommer den seg opp igjen også.
For den angorasenga som Lillemor har laga, er den mjukeste og varmeste senga den kan få, og jeg håper den forstår det...
💓

filma onsdag 29.5.

Er det noen som har navneforslag, forresten? Jeg tror det holder med jentenavn.
Om det skal vise seg at dette er en gutt, blir det nok en tur til veterinæren. Denne ungen skal få bo sammen med mamma'n sin og tante hele livet.

Ingen av hønene har lagt seg til å ruge, slik jeg hadde ett lite håp om. De har fått være ute i hagen om kveldene, og da har jeg lagt merke til litt knuffing, tuppene imellom. Alle vil sjefe littegrann.
I kveld fortalte jeg Yndlingen en hemmelighet 😉

Det skal nok bli adskillig mer liv og røre her de neste dagene!

GOD HELG !