torsdag 17. desember 2020

Sjå sole

I dag såg vi lyset - høgt oppi lia.



Det var bare om å gjøre å komme seg avgårde.
Ut å finne sola 🌞


Jeg svingte innpå busslomma ved Henrud og sprang ut med kamera, for å forevige sola som skinte så blidt på Benterudnatten, bak Bromma stasjon.



Så kjørte vi oppover Børtnesøygardan.
Måtte ta en stopp oppi der også, for å beundre utsikten mot Jordesmyrnatten og fjella på sida "vår".



Så vart det en stopp ved Svangtjern. Umulig å bare kjøre forbi.
Jeg fikk se fossekallen som stupte omkring i de åpne råka. Jammen greide jeg å fange ham med kamera på dette bildet.
 Det er antagelig ikke mulig for andre å se ham, men han sitter faktisk bak der!



Da jeg tilslutt parkerte bilen ved Stavnsvegen, var Tølle og Tassen skikkelig gira på å bli med ut.



Vi suste avgårde.



Heime var det 4-5 kalde da jeg dro, ved Svangtjern var det 9 kalde. 
Her var det helt vindstille og -1!



Det kunne ikke bli bedre enn dette.



Harepusen så vi ikke, men vi møtte endel folk. Det var kjempegod trening for Tølle. 
Han må jo lære seg at de fleste vil gå i egne tanker.



Det ligger noen gamle setre ved Bergshammaren, og endel gamle hytter fra 50 og 60 tallet. 
De er fine, og ødelegger ikke sjarmen.



Men det er nye hyttefelt på nesten alle kanter, og det er hytter som har ALT.
 Derfor brukes hyttene ofte midt i uka, av folk som har hjemmekontor. 



Skulle man ikke nyte slike dager utendørs når man kan, er man ikke riktig navla.



Vi kom i snakk med folk som kjente til lundehunden, og det er alltid koselig.
 Jeg liker folk som liker hunder.



Sola gikk i dekning da vi nærma oss Flatvollen -



- og gutta takka for seg da vi kom til fylkesvegen.



Men vi kunne ikke gi oss riktig enda likevel...


Vakkert!



Vakrere!?!



Vakrest?!?!?



Det er liksom helt uvirkelig å være I noe som er så vakkert!



Vi måtte ta en vei tilbake tilslutt, vi kunne ikke fortsette att og fram, 
enda så innbydende skiføret og allting var.



Tenk å være så utrolig heldig å ha alt dette, bare 20 min. biltur unna!
En må nyte det mens man kan.

Før det bygges ut enda mer...



Jeg tenkte mitt da jeg kjørte hjemover.
 Jeg håper neste generasjon vil se verdien i vakker og urørt natur. Kanskje de som vokser opp med helgeturer på hytta på fjellet, blir såpass glad i naturen, at de vil rette opp noe av skaden vi har gjort oss skyldige i...



Det ble tid til en liten stopp øverst i grenda.
 Der utsynet ned mot Hallingdal nesten tar pusten fra en.





Gutta fikk en god blund etter turen, mens jeg koste meg med strikketøyet.
 Det blei litt triksetrening i kveld, og en tissetur til slutt, og nå ligger de rett ut igjen.
Jeg får vel krabbe til køys, jeg også.
Takk for i dag.

2 kommentarer:

  1. Akkurat nå kjente jeg at jeg ble skikkelig misunnelig!Her lå tåka tjukk i hele går. Jeg gleder med til noen dager fri, da håper jeg på sol fra skyfri himmel.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg håper du får noen slike dager, du også ☺️

      Slett