lørdag 30. april 2022

En spennende dag for Findus og co

Den vesle gutten min begynner å bli stor!

Han er allerede tre måneder, så på mandag var det på tide med vaksine og en liten helsesjekk hos veterinæren. Det er veldig kjekt at vi har fått dyrlege i Nesbyen, spesielt en som er så ung og lovende som Linn Iren. Jeg kan godt tenke meg å bruke henne framover, derfor overrakte vi henne ett eksemplar av Lundehundboka. Det satte ho stor pris på, ho ble faktisk litt rørt!

Dette er noen av bildene som Lokalvet Nesbyen la ut på FB-sida etter besøket

Vekta viste 4,5 kg, han har nesten dobla vekten sin på en måned! Men alt var i skjønneste orden,  han var verken for tjukk eller tynn - og ørene var akkurat passe store ;-) Jeg tror kanskje ikke ho fikk sjekka tennene så grundig - men jeg er ikke i tvil om at han har mer enn nok av dem. 

Findus var veldig motvillig da ho skulle sette sprøyta også 🙈

Ho var heldigvis både flink og tålmodig, og etter at ho hadde smiska lenge nok, skiltes de som venner likevel.

Så fortsatte vi ferden mot Hemsedal,

- og rett opp til Helsinglia der Fryd og Kristin bor.

Ett fantastisk sted med Skogshorn midt i mot!

Etter "litt" spising og "litt" skravling, la vi ut på tur i "skiløypa"!


Det har vel aldri vært så lite snø her i april i manns minne, men det var helt ok for vår del. Ikke var det folk å se heller, så det kunne ikke passa oss bedre.

foto; Kristin Devor
Her var det rom for både triksetrening og fotografering,
og jammen greide ho å få med seg alle fire i bildet.

foto; Kristin Devor
Jeg tror nesten Fryd ble litt flau over jåle-gutta mine 😆 
-som stiller opp for fotografering bare lønna er god nok

De tre Bukkene Bruse

Det er Såta som stikker opp i bakgrunnen. 
Vi gikk opp der for noen år siden, og det var en fin tur. 
Nå ville de bare tøffe seg for Fryd og teste brua, men vi tar gjerne en ny tur til fjells til sommeren.


💓💓FIRE FINE LUNDISER💓💓


Blikket vendte stadig opp mot Skogshødn. Man ser med beundring og ærefrykt på dette mektige fjellet, den stupbratte fjellsida der lyset stadig forandres og gir dette dramatiske uttrykket. I det ene øyeblikket ser fjellet moderlig og beskyttende ut, i det andre truende og farlig.
 Kristin som bor så nær og ser fjellet daglig, kaller det Mor Skogshorn. 
Så trygt og godt.
Kjært barn har mange navn.
 

Hølutjedn ligger på 901 moh. - Skogshødn 1728


Så gikk vi forbi Lintjedn igjen...


Det er alltid lov å se seg tilbake


- og der framfor oss ligger Helsinglie og Gravsetåsen. 
(Ps. Det ble nylig lagt ut noen få hyttetomter oppi lia 
til 5 mill., om noen skulle være interessert ;)


Takk for turen, frøken Fryd! 
Vi kommer tilbake til sommeren, vi 

2 kommentarer:

  1. Det er gull verdt å ha en veterinær man føler seg trygg på, og som du ser behandler hunden(e) din(e) godt!
    Skogshødn minner meg litt om Gaustatoppen sånn utseendemessig :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå har vi to veterinærer i nærheten i Hallingdal som jeg er veldig fornøyd med, godt å vite om man skulle få bruk for hjelp.
      Det finns mange flotte fjell, men noen få får en spesiell plass i hjertet. Slik er Skogshødn for meg. Nå er det bygd trapper i de mest steinete partia, men magien er fortsatt til stede ☺️

      Slett