Jeg sov igrunn veldig godt hele natta, sjøl om bikkjene slo full alarm noen ganger.
Det skal ikke mye til før de sier fra, så det var ingen grunn til bekymring.
Men det kan nok hende Tassen våkna inni huset og følte seg ensom, og det forundrer meg ikke om han ropte litt på dem...eller aller helst på meg. Mammadalten min.
7.30 var det slutt på idyllen, og jeg turde ikke anna enn å slippe dem ut, enda det var "grytidlig".
Da var det ingen vei tilbake.
Dvs vi tusla hjem med pute og dyne og hundesenger, og la oss til å sove litt til...
Telt-testen ble bestått med to hunder, men med tre tror jeg det blir vanskelig. Og jeg kan ikke reise fra Tassen. Så jeg vet ikke om det blir mulig å dra på telt-tur i sommer likevel.
Det ble ny tur til Flå, og denne gangen fikk jeg besøkt mamma.
Ei gammel dame på 94 år, med godt humør og glimt i øyet.
Tenk på alt mennesker i den alderen har opplevd, det er bare å ta av seg hatten.
Seterliv, strøm, strykejern og vaskemaskin, olje, biler, fly og månelanding, verdenskrig, telefon, tv og data. Jeg greier jo ikke å følge med på alt det nye sjøl.
Det er godt å lene seg tilbake en gang iblant, og få henne til å fortelle om gamle dager.
Og så får jeg litt bedre samvittighet når jeg reiser derfra, og ho tusler fornøyd inn til de andre...
Da jeg kom heim, var store og små gutter klare for å bli med på kveldstur.
Vi kjørte opp til Flenten, tar ca 15 min - derfra er stien kort og bratt til fjells.
Det er litt glatt og litt småskummelt å gå over slike fonner, men snøen bar godt.
Det var varmt nok i massevis, og jeg gjorde som lundehundene, satte meg ende ned på en stein.
Piktjernet ligger på 1168 moh, så det er god stigning i løpet av 1,5 km - men herfra er det lett å gå i alle retninger. Vi gikk rundt Skurvenatten, og fant en annen stien nedover igjen.
Etterhvert som det blir flere og flere hyttefelt i dette området, blir det flere og flere stier også.
Det var greit å gjøre en liten runde ut av kveldsturen.
Det ble småkaldt i skyggen, så vi gikk fort for å holde varmen.
Det har jeg lært av Lillian 😅
Da vi kom frampå den siste knausen, insisterte jeg på å nyte utsikten og de siste solstrålene.
Og da jeg dro fram ei vaffelplate, kunne ikke gutta vært mer enige 😆
Blidfisen Findus 😋
Det var ikke lange turen, snaut 4 km - men alle var enige om at det hadde vært en fin tur 😊
Lørdag den 10.juni 2023
Det hendte enda noe forrige uke, som jeg ikke kan la gå upåaktet hen…
Tidlig en tirsdagsmorgen fikk jeg melding; "e du hjæmme?"
Jeg svarte som sant var, at jeg var hjemme til 14.30
"Er der om fire minutter!"
Gamle lundehund-venner kan kanskje tippe hvem det var…??
Ho er en ivrig geo-cacher som stadig farter fra tre til tre - land og strand rundt
Ho er positiv og stadig optimist 😅
Ho er en engel!
Som sikkert har litt skit på vengan, som alle oss andre 😉
Findus, Tølle og Tassen skulle gjerne leika mer.
Det var innmari synd ho hadde det så travelt, men damen måtte avgårde.
Vi fikk oss i det minste en fin formiddagstur sammen oppi Buvasslia,
før ho dura videre mot nye eventyr ...og jeg til Flå....
Vi lever på en måte i to forskjellige verdener.
Ikke for det, den er ikke å forakte min heller, det er vi da enige om😉
Takk for besøket, Anita! Vi ses plutselig igjen!
He he godt jeg har litt å lære bort også. Fryser du på tur, ja da går du for sakte, sånn er det med den saken.
SvarSlettEn blir aldri for gammal til å lære!
Slett