Uttabygds!

Nå er arbeidshelga mi overstått, og jeg kan se fram mot en fridag imorgen. 

Fire dager på rappen i denna varmen, tar sannelig på en gammal kropp 😅 

Onsdagen var det tur til Hønefoss og veterinær-besøk som sto på programmet.

Jeg syns liksom det er greit å bruke de veterinærene vi alltid har brukt til Tølle og Tassen, så når man får innkalling til vaksinering og helsesjekk, er det bare å reise.

Tølle spratt opp på benken og tok hele undersøkelsen med ett smil.

Alt er i skjønneste orden med den gutten, og jeg får følelsen av at det gledet Stein like mye som meg. Han har fulgt interessert med på lundehund-prosjektet fra begynnelsen, så det er jo ekstra moro å vise fram en slik praktkar som Tølle. 

Findus fikk også følge med inn, bare for å vise seg fram - det vanka godord og godbiter til begge to.

Veldig koselig!

Så var det Tassen sin tur.

Vekta sto på 7,9 denne gang - dvs han hadde gått ned enda 100 g den siste måneden. Han har som vanlig god matlyst, og derfor ble jeg litt overraska. Etter Petters anbefaling, har han fått lever istedet for fisk + Pure Natural med Laks og ørret, det vanlige tørrforet som alle liker veldig godt. Vi tenkte bare han ville ha godt av litt "blodmat" i tillegg. 

Han har slutta med den overdrevne drikkingen. Og pissingen.  Jeg tror ikke det skyldes Onsior - og jeg syns ikke humøret er stort bedre enn før - men siden han ikke blir kvalm av de smertestillende tablettene, kan han jo alltids fortsette med det litt til.

  Verken Petter eller Stein så noe som tyda på kreft ut ifra blodprøvene.

Magen kjentes myk og fin ut. Men med den skabbete pelsen, ser han jo litt merkelig ut, spesielt for de som ikke kjenner ham. Stein syns faktisk Tassen så bedre ut enn forventa, og han har kjent Tassen i alle år. 

 Det endte med at han fikk vaksina si, og vi ble enige om å ta en ny blodprøve og sjekk over sommeren. 

Jeg kunne reise fra Hønefoss med en god-følelse i magen, takk og lov!

Vi vendte nesen oppover, neste stopp Sokna.

Klokka var nærmere 15.30  da jeg svingte oppom tunet til Lillian. Ho hadde nettopp kommet heim fra jobb, men var selvfølgelig klar for tur.

Vi hoppa inn i bilene, og kjørte til skogs.

Gjensynsgleden var stor, og Findus blir bare mer og mer forelska i Bella... 😍

Så la vi ut på vandring i Soknas dype skoger. 

...som har blitt utsatt for voldsom flatehogst i de siste åra!

 Vi skulle til Store Fiskelaustjernet 273 moh, og dit kom vi.

Med Lillian som kjentmann, var det ingen problem å ta seg fram selv om grusveiene gikk på kryss og tvers i alle retninger.

Da jentene hoppa til vanns, måtte Findus melde pass, gitt.

Han sto tålmodig på land og venta på sin kjære, og fikk seg en real dusj da tida var inne 😆

Gruppebilde!

Molteblomstene sto og småskalv i sommervinden. Det skal bli spennende å se om det blir molter til høsten, så lang som vinteren blei i år. Men nå har ihvertfall insektene kommet for fullt i lavlandet, så det er alltids håp.

Etter omtrent 5 km langs grusveg, fortsatte så ferden videre på en eldre skogsveg.

Det er ikke uten grunn, at Norges største sagbruk er plassert på Sokna.

De store skogområdene i Holleia, Brekkebygda, Strømsoddbygda og Ådalsfjella omringer den vesle bygda med sine 616 innbyggere, ifølge Wikipedia.

SKOG så langt øyet kan se

Da vi begynte å nærme oss Sokna igjen, fant vi ut at vi skulle prøve å finne en plass som sto merka på kartet. Vi gikk i ring og leita, men måtte jammen gi opp denne gangen også. Lillian må nok ta en prat med far sin, for å høre om han kan fortelle noe om Eftasbråtan.

Men ei mårfelle fant vi på vår vei. 

Den var ikke forskriftsmessig merka, så Lillian forsikra seg om at den var satt ut av drift. Fangstfeller skal være merka med brukerens navn og telefonnummer, noe det altfor ofte blir synda mot.

 Det gjelder forresten visse retningslinjer for bruken av viltkamera også!

Bruk av viltkamera er tillatt så lenge hensikten utelukkende er å ta bilder av dyr, og dersom det er truffet effektive tiltak for å unngå at det blir tatt bilder av mennesker.

Generelt sett er man på trygg grunn om;

• man har innhentet grunneiers tillatelse
• man har plassert kameraet på et sted der det usannsynlig vil ferdes folk
• man setter opp kameraet på en slik måte at man unngår at evt. forbipasserende folk blir fotografert
• man har merket kameraet med navn, adresse og formål for oppsett
• man har merket kameralokaliteten med informasjon om at kamera er satt opp
• man sletter bilder av evt. mennesker umiddelbart.

Man skal altså kunne føle seg trygg, sjøl om man sitter med buksa nede 😅

Genereltsettermanpåtrygggrunn

Runden vart omtrent 8 km, dvs en fin eftastur for liten og for stor.

Vi ble enige om at dette kan vi ratt gjenta når som helst etter arbeidstid i sommerhalvåret, 

for det gjelder å nyte de lange, lyse kveldene

Jeg kjørte hjem via Strømsoddbygda. Dermed fikk jeg ett glimt av både Trollfossen og Bukollen, og fristelsen etter en fjelltur ble om mulig enda større....

Takk for turen, jenter!

Skal se om jeg ikke får skrivi litt om Stolpejakta vår også, men nå er det så altfor mye å bruke tida på!