Likkistefjell rundt

Det er knusktørt - men fjellet blomstrer!

Jeg hadde frihelg, så jeg var ikke rask til å komme meg avgårde 

- men jeg kom meg da avgårde.

Planen hadde vært å stikke innom Outlet og deretter besøke mamma, før vi skulle til fjells. Det er lange, lyse dager nå, må vite.

Da jeg kom ut fra Outlet, hadde jeg to nye shortser - og liten tid...

Jeg kjørte rett opp til Raufjellbommen, parkerte bilen der - og så la vi ut på tur,

Tølle, Tassen, Findus og jeg 😊

På nedre Raufjellseter hadde det vært aktivitet i vinter. Det gamle fjøset var rulla ned.

Det skal sikkert restaureres

Rart å se det slitte, gamle fjøsgulvet ligge der blottlagt. 

Ikke lenge etter traff vi på den første snøflekken,

 og jeg ble tilgitt for ventinga mens jeg var på Outlet, tror jeg!

Så godt å bruke bein og armer igjen - hundene måtte virkelig holdes i tøylene!

De var minst like ivrige som meg, da vi kjente fjellufta.

Det var ingen problem å ta seg fram her nå. 

Stien var helt tørr sjøl om det lå noen snøflekker igjen her og der 

Det er mange som spekulerer på hvorfor fjellet har fått ett slikt navn 😅

En teori er at man i eldre tid førte gamle hester opp her hvor de blei avlivd og begravd under stokker og stein, som i ei likkiste. Grava blei brukt som "bjødna-åte" for bjørnestilling. 

En annen versjon er at når den første snøen legger seg på toppen, så ser fjellet ut som ei likkiste fra den rette vinkelen.

Noen sier også at døde halling-vassfaringer blei frakta over fjellet når de skulle begraves i Flå kirke, men jeg ikke skjønne hvorfor de valgte en så vanskelig vei

Jeg holder en knapp på den første forklaringen.

Dette er ett fint fjell å dø på.

Gamle stier fra Raufjellsetra, Dagali og Domfet fører hit opp,

og Vassfarbjørnen rusla en gang fritt omkring

Nå er det mange fotturister som finner vegen hit til fjellet, som kanskje har Vassfarets fineste utsikt.

Suluvatn bakerst midt i bildet, deretter ligger Øvre og Nedre Grunntjern.

En kan se hustaka i Strøsli, og det blinker i glas på Godvasskardsetra...Og så Bringen, da.

Sommer i fjellet er jo fint 💗

Jeg ble enig med meg sjøl om å lage en liten rundtur denne gangen, så jeg fortsatte på den blåmerka stien mot Domfet.

Den var lett å følge i begynnelsen...

- men det ble litt trøblete å komme over myrene..

Jeg hadde ikke lyst til å snu, og fant etterhvert ett litt tørrere alternativ.

Jeg fant tilogmed den gamle stien som gikk direkte tilbake mot Raufjellsetra.

Etter ei ørliten tenkepause, tok vi strakeste vegen opp på den nærmeste toppen.

Vi var på snaufjellet igjen, 1008 moh

 

Så sikta vi oss raskt inn mot den neste...

Jeg hadde ikke ant at det var så fint oppå disse navnløse toppene. De er vel kanskje strengt tatt en del av Likkistefjell,

Utsikt rett mot Saulivatnet og Saulifjellet

Ett skarpt blikk vil legge merke til det vesle merket på toppen, som indikerer grensa på landskapsvernområdet...

Jeg vendte blikket utover mot Raufjellvatnet, jeg kunne tilogmed se bilen der borte ved Øyvatn

Det er tydelig at det har vært folk her før 😅

Det lå fine små varder på hver topp, som vi måtte sjekke...

Hit, men ikke stort lengre. 

Her var det stupbratt utover, så vi måtte skrå oss tilbake for å komme ned herfra

Helt greit det, så lenge vi slapp å gå samme vei tilbake😅

Litt ulendt, men vi var forsiktige og kom oss trygt ned.

Ikkeno' stress, gutta fikk seg tilogmed ett snøbad på vegen ned

Plutselig var vi på den gamle stien vi hadde forlatt

- og like etterpå var ringen sluttet ved det vesle tjernet.

Findus hadde ikke glemt hvor godt krekling smakte!

 Den smakte kanskje enda søtere og bedre etter en vinter? Jeg tenkte ikke på å smake.

Ganske snart var vi tilbake ved vegen og Øvre Raufjellsetre

Vi passerte den nedre også, uten å ha sett en eneste levende sjel.

Det var eftastur'n sin, det.

Om jeg stakk innom mamma på hjemveien??

Nei, jeg var klissvåt og kald på beina, og kjente jeg trengte å komme hjem fortest mulig.

Men det var bare fredag, og sjølve ferien begynte ikke før på mandag - så det skulle nok bli ei råd!

Den natta sov vi forresten i telt for første gang, Findus, Tølle og jeg.

Det gikk over all forventing.