Stolpejakt på alvor!

Dette har vært en aldeles nydelig dag!

Det var over 25 grader i skyggen, og vi har tatt livet heeeelt med ro.

Dvs nesten.

Tølle har holdt vakt, i tilfelle noe eller noen skulle dukke opp -

- og jeg har klipt kaninene 💗 

De ble hoppende glade over sommersveisen, og nå kan de forhåpentligvis kose seg ute det meste av sommeren. 

Bjørn var til Gol en snartur, og da han kom tilbake, hadde han med såpebobler til guttene.

Jeg vet ikke hvem som hadde mest moro 😊

Vi grilla og spiste middag ute, mens naboen klipte plenen sin, og fuglene dreiv med sitt i fuglekassa.

Det ble bare en liten tur til kvelds.

I kveld har jeg spunnet angora, og tatt meg ett glass vin - og gjort meg klar til å fortsette mimringen.

Jeg går ei uke tilbake i tid...

Parkeringsplassen ved Trytetjern var stappfull av biler denne søndagen, og det vrimla av stolpejegere og syklister.

Men Lillian er ikke av den kvifulle sorten!

Hailey og Bella stilte opp de også, glade og forventningsfulle 

- for vi hadde blitt enige om å ta en runde med Stolpejakt i Nesbyen i pinsa. 

En times biltur først er ingenting å bry seg om, og like blide er de om turen går i rykk og napp.

- for skal det ikke fotografes, så skal det logges - bråstopper blir det titt og ofte uansett,

og det er de godt vant til.

Den første sløyfa gikk rundt Trytetjern og deler av TryteTråkket.

Vi møtte flere barnefamilier på sykkeltur, og alle tok hensyn til hverandre.

Da den vesle runden var unnagjort, hadde vi fått blod på tann.

Vi kunne ikke nøye oss med å se over til Klevarudnatten  😅

 Vi antok at syklistene valgte å sykle nedover, så det var sikkert fornuftig å følge den smale sti oppover.

Det var tydelig at denne stien ble mindre brukt av syklistene nåtildags, og vi møtte faktisk bare to damer på turen opp.

Stien slynger seg jamnt oppover,  jeg vil kalle det skikkelig bratt til tider 😅

Da er det kjekt med trekkhunder!

Men det er ikke like praktisk med tre hannhunder i band bestandig - 

som f.eks da jeg hadde ett ærend bak en stein. Da måtte Tølle og Findus finne seg i bli overlatt i Lillians varetekt. 

sjekk det blikket til Findus - han flørter med Svigermor!

Vi kom til topps med æren i behold, og dagens første sorte stolpe ble skanna.

 Det er bra for statistikken 👍

Vi tok bare ei kort pause, siden det blåste såpass surt der oppe 808 moh 

- men utsikten over Nesbyen kunne vi jo ikke klage på!

Utsiktspunktene ligger tett, så det ble mange stopp på veien ned. 

Det er nesten mer slitsomt å gå nedover når det er så bratt. 

Helt utrolig at noen tør å sette utfor her på sykkel…!

- UTSIKT - UTSIKT - UTSIKT -

Da vi nærma oss dagens andre sorte stolpe, møtte vi ei dame.

Ellers var det faktisk ingen å se før vi nådde Midtlivegen!

Etter en snau km nedover Midtlivegen, begynte vi å klatre oppover lia i sykkelstiene igjen. Der møtte vi flere som kom i full fart så steinspruten sto.

 Det var best å holde seg synlig, og godt på sida, i møte med slike villmenn. 

Stiene her er svingete og godt doserte. Unødig kronglete for oss med bein. Spesialtilpassa for syklister, men beregna på fotturister også.  Vi tok noen snarveier her og der, sjøl om det var bratt 😅

Det ble 16 stolper og utallige høgdemeter på oss denne dagen!

Det som nå gjenstår, greier vi lett på en dag - mens vi venter på at de nye "fjell-stolpene" blir publisert

Tusen takk for følget nok en gang!

Og som vanlig var Lillian kjappere enn meg til å blogge om Stolpejakten.

Enda flere bilder tok ho også 😅