tirsdag 3. oktober 2023

September-minner

Jeg mimrer om en fin sensommerdag...


en nydelig dag - på vei nedover fra Strøen


Vi tok avstikker'n oppom Flathaugskogshytta


Pussig navn, forresten - flat-haug... men det er jo ei fin skogshytte


Flathaugskogshytta er laglig plassert ved ei oppkomme på en haug.
Jeg fylte opp vannflaska mi i kilda, og ble overraska over hvor iskaldt og godt vannet var.


Neste stopp; Pintihæl. 
Ei sjarmlaus skogshytte med ett merkelig navn 
Det har nok stått ei eldre skogshytte her også.


Deretter ble det posering på Suluvasshøgda


- og så var vi framme ved Suluvasshytta.


Deilig å komme hit og kjenne på skogens ro!


Jammen sa jeg skogens ro - plutselig kom det tre glade Toller-damer!


Alle var hoppende glade, og plutselig dukka Elin opp også!


Hundene storma fram for å hilse, og Toivo stakkar - han fikk nesten sjokk.
(Han har jo hørt noen bjørnehistorier fra Vassfaret)


Etter enda litt herjing, forsvant Tollerne oppover igjen. De skulle følge veien tilbake, for det hadde visst vært fryktelig vått nedover stien. Jeg tenkte meg det 😅


Så ble det til at vi fulgte Elin og co på stien tilbake langs Suluvatn -


Ned til idylliske Dreparhølen...


Det hadde vært livsfarlig å prøve seg over vadestedet, men vi skulle ikke lengre uansett.


Det ble frista med pølse rett fra grillen, og da kunne jeg jo ikke si nei takk 😅


Elin hadde hengt opp hengekøya si, og jeg kunne ikke motstå den heller.
Jeg hadde liksom tenkt jeg skulle hatt ei natt i hengekøye i sommer, Elin gjør det stadig vekk - men jeg tviler vel på at det hadde blitt særlig søvn på meg. Findus ble jo helt tullerusk 😅


Det er så fint og stille der nederst ved Suluvatn, med utsyn rett mot Bringen. Villmarksfølelsen blir ikke mindre ved lyden av fossen i Buvasselva. Den var nok litt av ett syn.


Så gjorde vi som fanten og takka for oss - og rusla oppover stien igjen.


Ord kan ikke beskrive hvor fint jeg syns det er her.


Da vi kom opp i øvre enden av Suluvatn igjen, blei det enda ei kunstpause.


Denne gangen var det heeeelt stille.








Tilslutt måtte vi jo bryte opp og rusle heimover.


Vi gikk samme veien tilbake.


Tok flere bilder på akkurat de samme plassene som før...


Det har stått mange hunder på denne steinen før disse tre - mange gode minner💓


Ei kongeørn fulgte med oss fra oven


Så var vi tilbake på Orrebu.
Den 2. september hadde vært en fin dag 😊

2 kommentarer:

  1. Herlig med slike gode dager :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det har jo blitt ganske mange fine dager, når en tenker etter 😅 -Nøve

      Slett