Forrige tirsdag fikk jeg meg en fin tur.
Jeg hadde ingen bestemte planer for dagen, men jeg måtte jo utnytte en fridag med sol.
Det ville bli ei stund til neste mulighet. Jeg sa til Bjørn at jeg kunne tenke meg en tur til Nyseternatten.
Men da jeg kom opp til Dypilen, var det så surt og kaldt, at jeg mista lysten på en fjelltur.
Det er ingen skam å snu 👍🏼
Mine firbeinte venner hadde ingen innvendinger da vi parkerte ved Mortetjernhaugen, og la ut på tur innover i skogen.
Det er ikke lange stubben fra Mortetjernhaugen til Tjernset
Stien videre inn til Tjernsetlia, står ikke på kartet, men det er helt grei å gå - litt steinete, bare.
Tove og jeg gikk en fin runde her for ett par år siden.
Da Urdelia dukka opp i bakgrunnen, dukka ideen opp om en ny vri på turen...
På en måte hadde vel idèen ligget i bakhodet hele tida, og når vi først hadde kommet inn hit igjen,
så måtte det vel bli ei råd
Denne stien sto på kartet, men det tok litt tid før jeg kom på rett spor. Deretter var det ingen sak.
Endelig fikk jeg se båthuset på nært hold, og Tjernsetlia fra andre sida 😊
Herfra var stien mest som en vei - og vi burde jo fortsette videre, tenkte nok han Findus 😅
Som tenkt så gjort - og slik kom vi oss fram til Urdelia
Det var vel en lun og trivelig plass!
Plassen ble tatt godt vare på, det var så velstelt og fint at det var en fryd å se.
En kunne vel sitte her og kose seg ved synet i timesvis.
Mens vi spiste niste, tenkte jeg at her kunne jeg bodd. Ihvertfall hele sommeren og til langt utpå høst.
En mer strøken utedass, skal en lete lenge etter.
Tilogmed det utskjærte hjertet på døra, var langt over gjennomsnittelig fint utført!
I følge kartet, fortsatte stien gjennom grinda, og videre til Heimstølen.
Tja, vi kunne jo prøve...
Det var nesten litt vemodig å gå fra den fine setra, men om vi skulle lage oss en rundtur - var det på tide å gå. Det blir fort mørkt nå på høsten, men om vi kom oss greit til Heimstølen, ville resten av turen bli på vei, så
Stien viste seg å være kjempefin!
Lundegutta var mest opptatt av spor. Det hadde nok vært elgjegere og det som verre var her 😅
På denne myra hadde alt vært vel tilrettelagt for elgen også.
Dette var tydeligvis en gammel sti mellom setrene, og som fremdeles ble holdt i skjønneste iorden
Det gikk lekende lett, helt til terrenget begynte å halle nedover mot Heimstølen.
Da kom vi inn i hogstfelt.
Stien var ikke merka, men ved hjelp av kartet (og Tassen), holdt vi oss på "stien". Den hadde nok ikke vært like grei å følge motsatt vei, for en som ikke hadde gått der før.
Men Tassen er veldig flink til å finne stier, altså😉
Det ligger flere gamle støler på Heimstølan.
Nysgjerrig som jeg er, så måtte jeg jo gå oppom den første vi kom til.
Så fine tømmervegger 😍
De venta og lurte på om sekken var tom, tror jeg..?
Det hadde vært fint å slå seg ned litt på setervollen.
Denne setra lå litt for seg sjøl, og skogen vokste høgt omkring. En gang hadde det sikkert vært åpent og fri sikt til de andre setrene.
Bare "ett steinkast" lengre ned, lå det enda ei seter.
Den var enda mer attgrodd, og bare seterbua sto igjen.
Så kom vi ned på vegen
Det har nok vært masse liv og røre på setrene på Heimstølen en gang i tida. Det er liksom så romslig og flatt her, til å være ei setergrend i nedre del av Hallingdal
Så kom vi til den siste setra. Jeg måtte kikke bortom der også...
Petter har vel ikke glemt førjuls-turen vi hadde hit for lenge siden, han heller
- dengang da Doffen og Tassen var ett radarpar!
Det var andre tider, det Tassen.
Nå merka jeg på ham, at vi hadde gått i lengste laget.
Vi unnte oss ei lita kvil, før vi begynte på de siste langtekkelige kilometrene på grusveg.
Vi fulgte skjema, og sola fulgte oss.
Men Tassen måtte sitte på armen med jevne mellomrom, og det hadde han merkelig nok ingenting imot.
Jeg må huske på det til neste gang; det er ingen skam å snu😌
I dag har vi hatt en etterlengta fridag, uten noe spesielt på programmet. Det skal bli godt med en rolig kveld foran TV, etter 7 kveldsvakter.
Snøen ligger langt nedover Ryfjell, og vi har bare gått vesle-runden idag - men det blir vel en liten tur seinere ikveld. Det er koselig med slike mørke høst-kvelder. Jeg har fyr i ovnen og skal lage meg god mat snart - jeg har lagd dessert som står og godgjør seg i kjøleskapet, tilogmed!
- og jeg har en masse håndarbeid som det kribler i fingrene etter å ta fatt på...
På tross av all elendighet i verden - er det ingen skam å kose seg når en kan heller😉
GOD HELG!
God hælg sjøl🥰
SvarSlett