Det er minst to uker siden vi gikk denne søndagsturen i Hedalen. Det var etter at elgjakta hadde starta, så vi var litt i villrede på hvor det var trygt å ferdes.
Galskap å reise til Hedalen da, vil vel de fleste tenke 😅
Men så var det det, at jeg hadde begynt å samle stolper der tidligere i sommer, og tenkte at det var på tide å finne noen flere.
Det var tre stolper som utpekte seg på ett fjell midt imellom Hedalen og Begnadalen
Vi plundra litt med å finne ut hvor turstien starta, siden stien ikke står på kartet - men med litt flaks, fant vi da ut av det likevel.
Det sto ikke en eneste bil parkert på den vesle parkeringsplassen ved Jevnlismyra/Jennlismyra, så vi antok at det var trygt i Hedalskogen.
Stien var veldig godt merka, da vi først hadde kommet i gang.
Det ble en fin skogstur.
Blåbærlyngen var på sitt fineste akkurat da, fargerik og fin., og det var godt og varmt i været.
En skikkelig fin høstdag, var det.
Hundene åt seg oppover og ante fred og ingen fare.
Men plutselig dukka det opp ett digert troll bak ei lurvegran!!!
Det tok ett lite steg framover og ble stående å glane på oss,
og ett øyeblikk visste vi ikke helt hva vi skulle gjøre.
Men så la vi på sprang oppover og nådde toppen før det fikk summa seg skikkelig, tror jeg.
Bjørn stakkars - han kom halsende etter så fort han kunne. Han hadde heldigvis staver...
Tassen holdt vakt i en retning.
Tølle holdt øye med Begnadalen...
- og Findus holdt vakt mot Hedalen.
Bjørn kom seg helskinna opp han også, og dermed kunne vi slappe av alle sammen.
Pulsen senka seg, og vi begynte å nyte utsikten mens vi spiste og drakk.
Vaktmannskapet slo seg til ro med en tyggepinne hver.
Ganske fint og fredelig her oppe, igrunn!
Vi hørte ei elgebikkje lose i det fjerne, og tenkte at nå hadde trollet fått slikt å gjøre.
Så gikk vi nedover igjen i flokk og følge. Tølle gikk først.
Han holdt seg på den smale sti, og det gjorde vi andre også 😅
Men før vi visste ordet av det, forsvant Tølle og Findus i forveien!
Da vi nådde dem igjen, må jeg innrømme at jeg skvatt!
Maken til troll hadde jeg aldri sett, for jeg tror dette var det samme trollet som vi så på vei oppover
Det skreik og bar seg, fordi det ikke kom seg av flekken.
Og godt var nå det 😅
for Hedals-trøll er sikkert ikke til å spøke med.
Bjørn kom etterhvert fram fra gjemmestedet sitt, og vi kunne fortsette.
Det var ikke mer enn ett par km tilbake til bilen, og vi kunne ta det helt med ro nå -
- og nyte utsikten mens vi hadde den.
Det er jo egentlig ganske fint i disse traktene!
Jeg fikk registrert de tre stolpene 👍
Ett eller anna sted på veien var det muligens ett gammalt bjørnehi også,
men det fant vi ikke att på tilbakeveien 😉
Snipp snapp snute - så var eventyret ute
😆
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar