En fin rundtur fra Lyseren

Vi måtte ut på tur dagen derpå også. Jeg tok fram kartet, og fant ett sted jeg lenge har hatt lyst til å se.

Så kjørte vi opp til Toen og videre innover på bomvei - og begynte å gå på merka sti fra Lyseren.

Bjørn og Tassen gikk og rusla bakerst i sitt eget tempo, og rett som det var hadde vi gått ifra dem. Da bråstoppa Tølle og Findus for å vente, og insisterte på at vi skulle gå i flokk. 

Dette var en skikkelig fin, gammel sti som folk og dyr har benytta i flere hundre år mellom Nes og Vassfaret/Hedalen. 

Ingen av oss hadde gått akkurat her før, og det var spennende med en ny sti gjennom fjellskog, forbi myrer og idylliske tjern.

Det var mye fint å se. Ja, hvis en ser bort ifra den døde elgen som lå på ei myr nær stien. Den lukta ikke helt godt heller. Vi syns det var litt merkelig at den lå slik. Det var spor etter firhjuling like ved dyret, så det var flere som visste om den - dessuten var den under oppsikt av en høglytt kråke-gjeng. 

 Stien delte seg rett før Hellervatnet.

Vi fortsatte målbevisst rett fram.

Litt synd at ikke sola fikk bedre tak, da hadde fargene vært enda finere. 

Men jeg syns det var så utrolig fint her likevel!

 

Stien var veldig godt skilta og rydda.

Så var det kjekt å lese historien om stien og om Jutulsteinen!

Vi gikk helt rundt den svære steinen, og kunne ikke med vår beste vilje fatte hvordan jutulen hadde greid å få den med seg så langt til skogs. Men den jutulen må jo ha vært kjempesvær, han også.

Vi fulgte stien nedover ett stykke og plutselig var vi framme ved Nystølen.

Spennende!

Stien gikk gjennom det første tunet, og ned på en svær voll.

Der lå veien som går fra Buvatn/Bjødnali, og enda ei seter.

Det var lyst og trivelig på Nystølen, og vi slo oss ned med nista vår.

Vi kikka litt på kartet igjen, og ble enige om å lage oss en rundtur.

Det er tungt, det - å begynne direkte på en lang og bratt bakke etter ei lang pause!

Mye lettere for meg som har to samkjørte trekkhunder.

Denne stien var også rydda og godt merka. 

På det høgeste punktet, ca 1000 moh, var det god utsikt til fjella i det fjerne.

Jeg fikk se en elg som sprang elegant i bak-kanten av myra

Bjørn og Tassen som rusla bakerst, fikk ikke med seg det.

Men lundegutta ble veldig ivrige når de merka at elgen hadde kryssa stien

Det var ikke stort mer enn ett par km mellom Nystølen og Brenthøl

Det var godt skilta i dette krysset også, og vi satte kurs mot Lyseren igjen.

Det er mange fine plasser langs den stien også, og vi tok stadig små kunstpauser.

Denne stien følger også ett myrdrag

Det var ikke mange gradene, og det var isete og glatt her og der, men det gikk bra. 

Dette bildet tok jeg fordi det lå en gapahuk utpå en "odde". Den får vi inspisere en annen gang...

Klokka nærma seg 18, og det var sånn fint lys.

Tassen fikk gå laus fremst, og han trippa lett som bare det.

 Han tar gjerne en liten omvei der det er vått og glatt, klok av skade.

Det er en velbrukt, gammal kløvveg, dette også. 

Slike veger som ligger så fint i terrenget, er virkelig en fryd for øyet - og for kropp!

Der uti bor antagelig Nøkken.

Skulle nok venta til han dukka opp, men vi måtte komme oss hjem før det ble mørkt.

Det er litt vanskelig å beregne mørkets frembrudd, slik på høsten.

Vi rakk tilbake til Lyseren i tide, uten stress.

Dette var en kjempekoselig runde, som jeg skal gå motsatt vei neste gang.

 For da blir det sikkert enda noen nye oppdagelser 😊

Takk for trivelig selskap, Mathisen - og gratulerer med dagen!

Satser på godvær og flere turer i løpet av helga