Hipp hurra for Nyseternatten

Nå er pinsa og alle helligdagene over for ei stund, og takk og pris for det 😅

Det var ikke så veldig spennende å jobbe fra 13-21 hver dag i pinsa, det blei ikke tid til noe anna da. Heldigvis er Kiwi stengt på 17.mai hvert år, så den dagen kunne jeg gjøre hva jeg ville

og da ble det sjølsagt tur med SmåTassene 

Det ble en høytidelig stund på Plassen til Tassen.

Jeg savner raringen min. Han som likte seg så godt her oppe, og som alltid var førstemann opp på steinen, om vi kom fra den ene eller andre kanten. 

Vi har gått her så mange ganger, og hatt mange forskjellige mål, men denne dagen hadde vi egentlig ingen andre mål enn å gå.

Vi gikk forbi Finneset og tok ikke skikkelig pause før vi hadde passert Veslesetra - ett område som for øvrig må utforskes bedre ved en annen anledning.  

Da gutta la seg på lading i lyngen, satt jeg og småfraus i vinden, men «heldigvis» titta sola fram rett som det var.

Etter ei lita stund, fortsatte vi bortover vegen igjen. 

Det ble varmere og varmere 

- og brattere og brattere

Vi fulgte den gamle traktorvegen helt til vi kom opp på toppen. 

Derfra fulgte vi dyretråkket ut på høydedraget, akkurat som vi gjorde før en gang - for lenge, lenge siden… 

Finere Utsikt skal man leite lenge etter!

Herfra så vi rett bort på Finnesetkollen. 

Om jeg ikke hadde tatt mange bilder tidligere på dagen, brukte jeg kamera flittig fra nå av 😅

Ikke nok med det, samtidig kom det flyvende flotte bilder fra Vassfaret,

 der Bjørn og TO var ute og gikk på Ruggstien 

Jeg fulgte en gammel traktorvei, og gjorde nye oppdagelser i mitt nabolag.

Her hadde det stått både ei tømmerstue og en stall, 

som sikkert hadde husa tømmerhoggere og hest en gang i tida. 

Derfra fant jeg en «vei», som ganske sikkert var mer idyllisk enn traktorveien. 

Terrenget var kupert, og det var langt ned til dalen! 

Ifølge kartet sto vi på Nyseternatten, men jeg er ikke så sikker på om det er det rette navnet på denne natten😅 Det hadde vært mer logisk om Nyseternatten var nærmere Nysetertjern, men jeg vet nå ikke.

Den vesle kollen ble utforska som seg hør og bør i alle retninger…

Idyllisk 

Hjort og elg stortrives her. Det var lort og liggeplasser overalt 

Småtassene testa sengene, og sov godt ei stund. 

Det tar på å være eventyrer i varmen!

Etter ett kvarter-20 minutter, spratt de opp og var klare for fortsettelsen 

Her skulle det være koller og natter nok å utforske 

Vi kom nedpå veien igjen ved Baklitjerna.

Det var jo så vakkert! Men ingen tegn til verken fugl eller fisk, og det var jo litt rart. 

Det er som navnet sier, noen tjern bak lia 😅 og vi tok sjansen på å gå langs vannkanten

Det gikk helt fint

- men det frista ikke med en dukkert…

Ett snøbad, derimot ❤️

Da vi kom på veien igjen, ble vi enige om å følge den til endes uten mer «tull»

Da den tok slutt, sikta vi oss inn mot en kolle til 😅

Så bar det jaggu til skogs igjen…

Sola skinte på Jordesmyrnatten

Ho var litt av og på der vi var, og det var like bra. 

Ho skinte på Liafjell. 

Dit skal vi tilbake engang, har så gode minner fra den siste fjellturen med Tassen ❤️ 

Nå skulle den navnløse kollen på 852 moh utforskes, og jammen fant vi noe rart der også. 

Det var en gapahuk - som hadde sett bedre dager .

Men utsikten innenfra var jo grei nok.

Det var veldig fint oppå denne kollen, til forveksling lik de andre kollene, kanskje 😅

Utsikten var jo også nesten den samme

Vi lar oss fascinere hver gang likevel. 

Og da siste rest av nista var spist, tok vi enda en runde oppå der…

Jeg er så betatt av slike krokete furuer. 

Neste gang kan det hende vi går enda lengre. Fortsetter innover mot Liaberg, kanskje.

Men nå snudde vi, og fulgte den gamle traktorveien tilbake…

...bare avbrutt av en liten avstikker ned på ett av Baklitjerna…før vi bråsnudde.

Det ble noen lange oppoverbakker… og da vi så oss tilbake, så vi bare skog -  og koller

- så langt vi kunne se

Tilslutt kom vi på toppen, og fikk se ned mot hjemlige trakter 

Nå gikk det fort nedover med oss 😅

 

gjennom ganske så tettvokst lauvkratt til tider 😅

Men det var fargerikt og feiende flott, og mestringsfølelsen var til å ta og føle på 

Litt flaks må man ha. Veien hadde ikke rast fullstendig ut, bare delvis flere steder.

 Det hadde vært «nedtur» om en måtte snudd…

Endelig ble veien til sti. Jeg tror partiet nedover der kalles Gaupeskørre

Her gikk vårt lille 17.mai tog 🇳🇴 

Det var i grunn godt å komme seg ned på landjorda igjen 

Sløyfa til Tølle ligger att ett eller anna sted oppi Geitsundlia  😅 

Tusen takk for en minnerik 17. mai, SmåTasser!