Helgefri og drittvær - det var helt typisk...
Det gjorde ikke så mye, for jeg hadde mer enn nok å finne på innadørs, men da søndagen kom,
måtte jeg ut i verden likevel
Vi kjørte faktisk like til Prestfoss, til Hageland! Der slo vi ihjel noen timer og noen hundrelapper, før vi satte kursen heimover igjen. Men først en stopp i Theodor Kittelsens Lauvlia.
Lauvlia åpner ikke for besøkende før 22.juni, men vi rusla litt omkring i det koselige tunet.
Jeg SKAL tilbake hit til sommeren.
Lauvlia ligger så fint til, som en liten oase, tett inntil riksveien og Soneren,
og med Andersnatten i bakgrunnen.
Her hadde familien sine lykkeligste år, og Theodor hadde sin mest produktive periode de årene de bodde her. Ingen tvil om at denne utsikten ga ham stor inspirasjon
Findus hilste på en kar, mulig det var sjølveste Kittelsen, jeg er ikke sikker. Bjørn mente han såg mest ut som en fattig tigger, og ikke en verdensberømt maler. Findus gjør ingen forskjell på Jørgen Hattemaker og kong Salomon, men han var litt skeptisk for sikkerhetsskyld.
Tølle er jo av det litt mer godtroende slaget, og tror ikke en frosk kan gjøre en flue fortred 😅
Det var ingen hjemme i Trollborgen da vi var der.
Det er nok adskillig mer livat her seinere på sommeren.
Det var fremdeles bare 3c, og nedbøren ligna mest på sludd da vi kjørte over Haglebu.
Skikkelig utrivelig.
Og humøret blir jo ikke bedre av å se det dukke opp det ene hyttefeltet etter det andre langs hele fylkesveien. Hvem søren tenker på rein og naturmangfold i Sigdal, Flå og Nesbyen kommune.
Det var godt å komme heimatt 🥰
Tåkedottene steg oppetter Ryfjell og solstrålene titta frem til kvelds.
Heldige meg, som hadde flere fridager i vente!
Fem fridager på rappen, er jo nesten som en liten ferie
Takket være mye nedbør, begynner bakken å ligne ei blomstereng 💚
Men jeg var glad for at det endelig så ut til å bli en solskinnsdag.
Så på den 3. dagen, litt utpå dag - pakka jeg sekken og kjørte opp i Gørrbuvegen, og etter litt virring, kunne jeg logge årets første cache.
Himmelen var blå, SmåTassene var klare for nye eventyr.
Det blåste litt, men vi kunne jo prøve en liten fjelltur idet minste.
Så jeg tenkte vi kunne ta stien fra Myte opp på Darren, f.eks - men neimen om sauene var interessert i å slippe oss forbi. Det tok litt tid før Findus skjønte at disse sauene ikke var like kosete som sauene på Reitevollen.
Beaten, but not defeated.
Forrige gang vi gikk her, gikk det heller ikke helt som planlagt
Men tilslutt var det strake vegen til topps!
Tølle syns han tok seg fabelaktig godt ut med fjellvind i pelsen igjen
Darren, med sine 1102 moh har en fantastisk utsikt innover Rustadfjella og ned i Hallingdalen
Utsikt innover mot Hallingnatten og Vierfjell
Vi rusla litt att og fram for å nyte utsikten...
💙💙
Det ble visst mest bilder av gutta denne gangen også 😅-men det er vel ikke så rart?
Været da tru - skulle det holde seg?
Gutta var ikke interessert i å snu - og jeg var lett å lede...
Jeg hang bakerst i stroppen, og tenkte det fikk gå som det ville 😅
Noen regndråper tålte vi jo, og en rundtur på ny sti var ikke å forakte.
Findus var ikke i tvil om at vi var på rett vei, og stien var faktisk både tørr og fin!
Utsikt mot Darren. Den så merkelig flat ut fra denne sida.
Stien kryssa noen myrer, men den lå veldig fint i terrenget. En gammel og velbrukt sti, var det!
Det blir dessverre mer og mer hytter i dette området også. Den eneste fordelen med det, er at de gamle stiene blir merka, og kommer til heder og verdighet igjen.
Det hendte jeg måtte se meg tilbake...
Og noen ganger måtte jeg ned på kne 😍
Vi ble møtt av noen vennligere sauer denne gangen. De var faktisk ganske innpåslitne!
Vi kom oss forbi dem, og pusta letta ut da vi kunne se bilen...
Det sto jaggumeg en flokk og venta på oss der også. De ville bare si takk, tror jeg -
for at vi hadde hjulpet ett lam som hadde gått seg fast innom ett gjerde.
Det var nok ikke bare vi som hadde hatt lykken med oss denne dagen.
Det er skummelt å se hvor mange elendige gjerder folk setter opp rundt hyttene sine!
Det ble en fin sommerkveld den mandagen.
- og alle hjalp til med å grave ett djupt hull til det vesle epletreet vårt😅
Ett epletre har jeg ønska meg lenge 💚
Det har mange små eplekart, så jeg godsnakker litt med treet hver dag, og håper det vil like seg her😊
På tirsdag møtte vi osteopat Silje igjen, og ho kunne raskt konstatere at Tølle var god som ny. Det var godt å få det bekrefta, og samtidig vite at om han skulle få seg en strekk igjen - er det hjelp å få!
Det ble feira med en tur inn i dyrebutikken, og boksen med tyggebein og godiser ble fylt oppatt.
Tørka hestehud var en fulltreffer!
I stedet for å reise heim etter nesnings-turen - fortsatte ferden opp på Orrebu.
Dagsturen var nøye planlagt.
Jeg koste meg i sola med lapskaus fra Gilde og pulverkaffe. Alt smaker godt med friskluft attått!
Gutta fikk seg en raserunde utpå den søkkvåte myra, så vannspruten sto - og mygg og knott skvatt!
Så fikk jeg meg ei etterlengta stund på myra, mens småtassene kvilte seg i skyggen.
Jammen fant jeg ganske bra med tæger også - mye mer enn jeg hadde trodd!
Det vart litt av en jobb å renske alt sammen, sjøl om knotten var uhyre hjelpsom.
Da de første regndråpene kom, pakka jeg sammen og reiste heim.
Røttene måtte renskes så fort som råd, så det ble noen seine nattetimer på kjøkkenet,
men tilslutt kunne jeg avslutte den fjerde dagen.
På den femte dagen blei vi skikkelig våte da vi gikk en tur.
Det skal regne resten av uka, og det er ikke noe å gjøre med.
Kanskje like greit at jeg skal jobbe, og gjøre litt nytte for meg...
"Kjære Gud - gi oss fint vær så vi kan være ute i hele sommer"
Hilsen Tulla og Lillemor, 5 år
Bjørg
SvarSlettSå flink du har vært med å samle tæger!
Å grave etter tæger må jo være like spennende som å grave etter gull, det er nesten umulig å stoppe 😅 -Nøve
Slett