Sommerferie!

Tenke seg til at ferien er over. 

Jeg har hatt så fine dager og ei uke har gått så altfor fort. 

Men jeg har opplevd mye mer enn jeg hadde trodd på forhånd, og jeg kan jo være glad for at jeg fremdeles har tre uker ferie til gode!

Det var meldt regn på tirsdag, men jeg pakka sekken og dro opp til Orrebu - for på tur skulle vi lell. 

Vi hadde avtalt å møte Elin og Toivo igjen, og da kunne jo ingenting bli feil. 

Vi fikk en himmelsk åpenbaring ved Hedalen stavkirke.

Dvs at himmelen gjorde større inntrykk på oss enn Guds hus! 

Dessuten må en jo bli glad og lett til sinns, når en blir møtt av en hoppende og sprettende sørlending.

Vi hadde noen «startproblemer» før vi var på rett vei, men det gjorde ingenting for vi hadde satt av dagen, vi. Da turmålet ble endret pga værmeldinga, fikk vi tips om ett annet turmål, som viste seg å være en helt perfekt erstatning.

Vi kjørte opp mot Fledda i hver vår bil. Der fant vi ett egna sted å parkere - og så fortsatte vi videre til fots på stien opp til Busufjell. 

Spennende med nye turmål!

Det var ikke til å komme fra, at det var ganske vått i terrenget

 

Men det var veldig flott også!

Vi hadde kledd oss godt, og kaldt var det ikke. Bare veldig, veldig vått 😅

Etterhvert ble det en eventyrlig utsikt ned mot Hedalen.

Og da gikk det smått med oss - for vi gikk nesten baklengs 

Elin angra nok på at ho ikke hadde tatt med seg kamera, men mobilen fikk duge.

Slike landskapscenarier måtte foreviges uansett.

Toivo hadde blitt en voksen kar siden vi treftes i høst, så vi hadde vært ganske spente på å møte ham igjen. Han var fremdeles en skikkelig gladgutt og tok glatt på seg ansvaret for at hele Fledda hørte hvor vi var til enhver tid

Tølle og Findus syns det var like greit, for da kunne de slappe av - liksom.

Toivo var førstemann opp til den store varden på Busufjellet, 1058 moh

og til den lille varden der stolpen sto, 

(og dermed var stolpejakten i Hedalen igang for min del)

foto; Elin Jerdal

Herfra var det ikke mulig å komme stort lengre, men utsikten var flott innover mot Svartvikfjell, 

så den måtte beundres sjøl om det regna aldri så mye!

Det var altså ingen skam å snu, og gå tilbake den samme veien som vi kom.

Jeg så ingen busemenn på Busufjell, men Elin fanga en rett som det var

Det var visst ikke like trivelig å være lundehund på stein denne dagen 😅

og busemenn var det visst både her og der

Det var lov å bli litt oppgitt, Toivo ❤️

Sånne fotografer stopper jo i tide og utide!

Stien var så våt og sleip noen steder, at det var best å gå utenom 😅

Utsikten var fremdeles like fascinerende

foto; Elin Jerdal

Dramatiske skyer og blåne på blåne

Og den derre busemannen...

Vi bytta på å gå i føringen. men gikk aldri langt ifra hverandre. For sikkerhets skyld 😉

Dette var ikke lange turen, bare 4-5 km tur/retur, og kan egentlig trygt anbefales i all slags vær!

Stien møtte bilveien ved de øverste hyttene, men vi hadde parkert litt lengre ned

Det var så greit å begynne å gå på vei, slik at gutta skulle bli kjent med hverandre igjen 

- og det var greit å avslutte turen side om side!

Så skiltes våre veier for denne gang, og vi dro hver til vårt, vel forlikte 

og enige om å møtes snart igjen.

Da vi kom tilbake til Orrebu - skinte sola fra blå himmel!

Jeg satte med ende ned til tørk 😉

Da kvelden kom, rusla vi bort til Endresetra.

Jeg må liksom se bortom den, når jeg er på hyttetur.

Jeg var inne på tanken om å følge den gamle veien og fortsette på en rundtur, men så var det disse insekta, da. Jeg hadde glemt hvor plagsomme de kan være!

Vi rusla tilbake - det var ikke til å sitta ute og nyte sommerkvelden engang!

Men jeg hadde det ikke så værst der jeg satt, med fyr i ovnen og sko til tørk  😆

Ps. En har ikke mer moro enn det man lager sjøl.

Jeg kan ikke tro navnet Busufjell kommer av en busemann. Kanskje heller av ei bosu - en liggeplass for bamsefar?? Uansett hva det skal bety, så er det ett artig navn og ett fint fjell, som reiser seg over Busuvatn.