Hjelp - jeg har ferie!

Det var deilig å puste ut etter ei lang arbeidshelg

'

Værmeldingen for ferieuka mi er ikke så hakkande gale, men dagen idag begynte med regn

Jeg skyndte meg ut så snart det var opphold. 

Jeg har slikt å gjøre her heime før jeg kan ta skikkelig ferie, men arbeidet skulle ikke gå knirkefritt...

Denne vedhaugen skulle jeg fått gjort noe med, og jeg rakk såvidt å begynne å stable ved, 

før regnskura kom...

Inn igjen for å gjøre nytte for meg der istedet, og mine gode hjelpere var meget behjelpelige 

Flinke-Findus og hespetreet.

Hespa ble på 109,5 g - garnet var spunnet av en tråd GNS og en tråd angora. 

Det blei nok en god del lettere etter vask 😅

Jakka mi er under restaurering igjen. Den fungerte ikke helt, den lappinga mi, så nå har jeg klipt av armen og stikker ett nytt erme. Jakka er minst 20 år, velbrukt og god, og jeg hadde vært forutseende nok til å spare ett nøste av garnet - jeg visste tilogmed hvor jeg hadde det. Tror Bjørn ble imponert da.

Men jobben er ikke ferdig enda, jeg driver på...

Regnet ga seg da vi kom til Mommo. Der fikk vi servert kaffe og kake.

Tølle og Findus ville også smake kake 

Mamma er fullstendig overbevist om at de får altfor lite kos og mat.

Da vi kom heim, gjorde jeg det jeg hadde planlagt i urtebedet og veden kom på plass.

Bjørn har blitt en racer på grilling, og serverte middag kl 20. Fine folk spiser seint, sier mamma bestandig. 

Jeg skulle malt ferdig garasjedørene - men…været ble FOR fint…

Vi gikk tur istedet, Tølle, Findus og jeg. 

De fortjente det, etter p ha vært «service-hunder» hele dagen!

Det var ikke til å unngå at jeg ble våt på beina, men det gjorde ingen verdens ting.

Det ble en kjempefin rundtur.

Grass den ene vegen og grus den andre.

Ikke en eneste bil.

De fineste sommerblomstene i grøftekanten, men forbausende lite insekter i lufta.

Geitsundvegen…

Brøta… eller Mortensbråten. 

"Navnet forteller at det har vært en Morten her, som nok i dette tilfelle gjelder en person som i tradisjon heiter Skotte-Morten. Skotte-Morten er knytt til sagnet fra Nysetre og Mortenshøla i Buvassjuvet, som lever i flere varianter. 

Videre står det skrevet i Gards og slektshistorie for Nes i Hallingdal;

Skotte-Morten var soldat i Sinklarhæren, som i 1612 blei stoppa med herjingene sine ved Kringen i Gudbrandsdalen. De soldatene som overlevde blei satt bort til bønder, og satt i arbeid som fanger. Morten blei uklar med husbonden sin, gjorde kort prosess og slo ham ihjel. Deretter rømte han og levde som fredlaus. Slik kom han til Vassfare, og der slo han seg ned i Mortenshøla, som ligger i Fesselskale, mellom Nysetre og Gamlesetre. Han blei kjent med budeia på Nysetre, som heitte Liv. Dei blei etterhvert så godt kjente at det blei resultat av det. Da dette blei oppdaga av folka til Liv, blei det sjølsagt reaksjoner - og attpåtil med ein fredlaus beiler. Men de blei tatt i nåde, blei gift og slo seg til på Mortensodden nede i bygda. I følge sagnet, var Morten ein flink og dugandes mann."

…Skotte-Morten er en dokumentarisk person, fødd omkring 1617, og kan ikke ha vært soldat i Sinklarhæren. Dersom det er noe i dette med Sinklarhæren, kan far til Morten ha vært en rømt soldat, slik segna forteller. 

Slik sagn er som spennende krydder, syns jeg. 

Dette bildet er også fra boka. 

Nå står bare låven igjen på Mortensbrøta, men den fungerer som husrom for sau sommerstid. 

Nå kom de brekende opp mot gjerdet for å hilse på gutta

De var da fine, både de store og små!

 

Tølle og Findus blei nesten litt forlegne av all oppmerksomheten, og meg ville ikke sauene prate med. 

Så vi fortsatte heimover, og det var da jeg la merke til hvor omsverma denne bjørka var. 

Snodig hvordan rogna, eller hva det nå var, slynga seg tett inntil den fine bjørkestamma. 

💕

Vi rakk nesten heim uten å få en eneste regndråpe på oss denne gangen. 

Det var første gang på lenge! 

I de sene nattetimer, fortsatte jeg med kokkeleringen…

Det ene er turproviant, det andre er ei hespe i bjørkelauv

Nå er jeg klar for ferie, ei hel uke til endes 😊