Fra Blåfjell til Bautahaugen

Forrige fredag kom det ny hane til gards!

Unghanen vart tatt godt imot av alle de sju tuppene, og gamlehanen fant seg visst vel til rette i sin nye flokk oppi Ål. 

Etter at jeg var sikker på at alt gikk sømmelig for seg, tok vi oss en tur til fjells, småtassene og jeg.

Endelig lå Blåfjell for våre føtter, og vi nådde varden i rekordfart

Det var ikke ei snøfille å se her nå, og hadde vi sett det,

 hadde vi tatt oss ett snøbad - helt sikkert!

Det var litt sånn dagen derpå stemning. 

Vi hadde egentlig ingen hastverk, vi tok oss god tid til å nyte synet av de blå Vassfarfjella i horisonten

Gud så deilig det er med ferie!

Vi tok oss likesågodt en liten blund, vi 

Blåfjell kler navnet sitt 

Vi rusla litt utenom stien, satt litt her og der, og tenkte mange tanker.

Tenk at jeg ikke har tatt meg en dukkert enda! Det ble med tanken denne dagen også.

 Vi gjorde en runde ut av Blåfjell turen, og hadde noen virkelig fine timer oppe på fjellet.

Vi fulgte stien mot Krokset ett stykke, før vi endra retning og gikk mot Båtstjernlivegen igjen

Utrolig at man kan gå slik i timesvis på en så fin dag - uten å se snurten av folk!

  Det er luksus, det. 

På heimvegen tok jeg en stopp nede ved  Nybuelva, for å se nærmere på ei fangstgrop. Den er markert på appen «HIDDEN» og jeg fant gropa med en gang.  Den var svær, godt synlig og godt bevart. Det var egentlig ganske ekkelt å stå nedi der, men jeg måtte jo prøve. Den ytre diameteren var 8 m og dybden 1,6m.  Det var stein i kantene. Ett kulturminne.

Jeg kan ikke huske å ha sett så mye prestekrager som nå! De pryder eng og grøftekanter overalt. 

Da vi tok turen til Bautahaugen forrige lørdag, var prestekragene prikken over i’en i ei tægerbindingskurv.

Det var sesongåpning på Bautahaugen, og sommerens tema er BJØRK

Bjørg Elisabeth Berg sto for åpningstalen og guiden Anna klipte snora inn til Liestuggua, 

som huser utstillingen av tægerbinding og mange forskjellige ting laget av bjørk. 

Vi var dessuten vitne til at ordfører Hougsrud bekjentgjorde at Bautahaugens Venner får tildelt årets kulturpris. Velfortjent heder og ære!

Liestuggua var utrolig sjarmerende, lun og varm. Med fyr i peisen, bjørnefell på tømmerveggen

 og raude pelargonier i småruta glas.

Etter at vi hadde kost oss med rømmegraut og fått omvisning i noen av de 19 bygningene som tilhører Bautahaugen, måtte vi tilbake til den stua...

Men først noen glimt fra en begivenhetsrik dag. Anna viste vei

Vi hadde lyst til å se inn i fiskebua fra Vassfaret, og ho låste opp og viste oss inn...

 

Ikke mye luksus, kun det som skulle til i kampen for tilværelsen.

Men der inne hang det gamle fiskegarn, og søkker lagd av bjørkenever fylt med småstein 

- som sjølveste Berte Skrukkefyllhaugen hadde laga. Ho var viden kjent for garna sine, og de er verdt sin vekt i gull idag.

Vi var selvfølgelig nysgjerrige på den svære bjørnesaksa, og hva det eldgamle stabburet inneholdt.

Dere får ta turen og finne det ut sjøl 😉

Ett grusomt fangstredskap fra hine haarde dage 😓

Disse bygningene inneholder så mye fint fra Hedalen og Vassfaret, dette er bare ett ørlite innblikk i hva som finns. Her er utstilling fra krigen, skolestue, krambu, setre og mye mye mer. 

foto; Elin Jerdal

Jeg må nevne rømmegrøten enda en gang, den var så utrolig god! 

 - og vaflene... ei hemmelig oppskrift på seks hjerter fra Bautahaugen 😋

VALDRES GUTEN