Gyldne øyeblikk

 

Nå har jeg hatt to deilige fridager midt i uka – akkurat i disse dager som sola kommer tilbake til Bergheim!

Detta første bildet blei tatt i det som kan kalles barnslig lykke, tror jeg..  Jeg skulle bare gå for å starte bilen en småkald tirsdagsformiddag, men med ett titta sola fram – for første gang på seks uker. Jeg kasta fra meg votter og sprang inn og henta kamera.

Øyeblikket måtte foreviges…

Det var igrunn synd at jeg ikke tok med kameraet på jobb den dagen, for akkurat da kom det selvfølgelig ei brun lappetispe på besøk i butikken. Nalle fikk hilse på Ella, og det var stor stas!

Onsdag 19.januar.

Ullf har vært her i 1 måned akkurat! Og ulla har vokst i 1 måned akkurat…Har dere sett på maken til sjarmør!!!

Nå er han så mjuk og god, at det kan ikke beskrives. Jeg nyter hver dag, men gleder meg også veldig til den dagen han skal klippes og jeg kan spinne av ulla hans. Om to måneder :o)

Carpe diem.

Fotoleksedag på en dag som denne, skulle passe perfekt!

  Jeg gikk ute med kamera og fryda meg over den minste kvitrima kvist, men tror du jeg fikk tatt ett passende leksebilde?! Jeg måtte jo liksom suge inn ALLE inntrykk og få med meg ALT på denne fine og solfyllte, men akk så korte formiddagen, og dermed blei det ingen smådetaljerte nærbilder viste det seg…

Se her…Oppi høyden er det mildvær og skogen er svart. Sola er i ferd med å gå ned. Stiligt!  

Onsdagskvelden kom Wilma på besøk, og vi gikk en fin tur sammen. Ei lita mus kom pilende og ville tilogmed slå følge med oss! Den sprang oppå snøen, og den var så synlig i måneskinnet at Wilma ble helt ifra seg! Til slutt måtte vi springe ifra musa! Jeg har aldri opplevd maken. Hva den månen kan gjøre med folk og dyr…

Det beste med å ha to fridager midt i uka, er kvelden midt imellom..da man vet at man kan være lenge oppe med god samvittighet! Nå var det attpåtil fullmåne, og umulig å sove…

Det var egentlig ikke snakk om beslutningvegring engang, jeg bare kledde godt på meg og dro med Nalle, kamera og stativ  ut i måneskinn selv om klokka var halv to, og det var bare ett hus på Bergheim som ikke sov…

Jeg fikk stativ til jul, og dermed også muligheten til å ta slike bilder med laaang åpningstid. Måtte prøve meg fram litt, og jeg kommer garantert til å eksprimentere mere med dette etterhvert. Mariannes fotoskole er gull verdt for meg.

I dag har jeg rota på med litt forskjellig i mitt eget tempo. Jeg satt bl.a en times tid og karda sammen saueull og Angora, som jeg skal tove sammen så det blir noen gode såler. Det skal ikke legges lagvis slik som jeg prøvde første gang… Man lærer så lenge man lever :o)

Vi har stor nytte (og glede) av å komme i Ridehallen på Natten også, Nalle og jeg!  I kveld skulle vi begynne med fellesdekk på rekke og rad. Nalle lå der han, men jeg turde ikke slippe båndet (hadde jeg enda huska på langlina!!),  jeg gikk bare så langt vekk jeg kom før jeg snudde meg vekk fra ham. Han peip. Og han peip. Jeg var redd for at han skulle reise seg opp for tidlig, men samtidig ville jeg ikke gå inntil ham pga pipinga.  Han reiste seg. Så jeg kan ikke si starten på treninga var helt etter planen.

Men Hilde var med oss i kveld :o)  Ho er optimistisk som få, og finner alltid noe positivt å si til oss alle. Og Nalle vil jo bare så altfor gjerne trene og være flink, jeg vet det..men jeg blir litt frustrert iblant – akkurat som ham. Jeg skal skjerpe meg, overhøre piping fullstendig (!), ikke gi ham noen respons så lenge han piper (pipingen kan til tider gå over i bjeffemas!!), jeg skal bare reagere og gi ham ros og godbit når han ER stille. Ikke kjefte engang, når han maser… Dette blir virkelig en prøvelse, men jeg såg allerede ikveld at det nytta. Men han kommer til å prøve seg igjen og igjen, og jeg vil helt sikkert glemme meg bort iblant.

Vi hadde god kontakt (etter min målestokk), på tross av mange deilige lukter i sagflisa, tilogmed ei løpsk tispe var det der i kveld. Gleder meg til neste gang, jeg.

Nalle må alltid hilse på Ullf når vi kommer heim! Han er nok både sjalu og litt skeptisk til den vesle fyren, men han kan gjerne legge seg ved siden av buret og slappe av. Så lenge Ullf er inni buret sitt, er det iallefall helt trygt å være en liten kanin på Bergheim :o)

 GOD HELG! 

Hilsen Nøve, Nalle og Ullf

 

Tøffare enn toget…

…det er Nalle, det!

 Det er jo ikke ett eneste dyrespor å se nå om dagen! Bare jernbanespor og mine egne skispor. Elg og hjort holder seg vel oppi fjellskogen nå som det er så lite snø. Den lettskremte harepusen vises det nok spor etter her og der, men jeg aner ikke hvor den gjemmer seg.

   Jeg traff forresten på lederen i Ettersøksringen her om dagen. Han fortalte at det hadde bare vært to utkallinger etter skadd rådyr i hele Hallingdal hittil i vinter. Det er egentlig kjempebra,det! Det har vært noen elgpåkjørsler,vet jeg, men da har vel elgen stryki med momentant…

Finns det noe finere enn vinterlandskap – med (lapp)hund??

Tøffe-Nalle har som vi vet ETT svakt punkt…Rödmossas Onni MILLI. Olabu er faktisk det første som må sjekkes hver morgen, før tissing og alt. Det er helt merkelig å se hvordan Millis liggeplass blir dobbelsjekka dag etter dag… (Gry, det går stort sett bra med Nalle, altså – men kom gjerne tilbake snart!)

For å lette litt på hjertesorgen, gikk vi kveldstur i måneskinn sammen med Wilma og Luna nå i kveld.  Nalle oppførte seg ganske pent mot damene, og Luna (Kangos vakre datter) sørga for at Nalle ikke engang TENKTE på å komme for nær ;o) Skikkelig tøff dame! Synd at Kango ikke kunne bli med, men det kommer helt sikkert flere muligheter! 

Imorgo skal vi på trening med Hallingdal hundeklubb! Jeg gleder meg til å komme igang. Det bli vel hovedsaklig lydighetstrening, men vi får iallefall være innendørs, og jeg håper vi kan få til litt Rallylydighet også. Jeg er ganske spent på hvordan Tøffe-Nalle kommer til å oppføre seg…jeg har vært altfor slapp altfor lenge :o/

Se på detta furte-uttrykket her da; “vil ikke inn-vil ikke inn-vil ikke inn”

Så var det bittelitt om Tøffe-Ullf,da. Jeg tror jeg kanskje har skjemt bort ham også… Han spiser fortsatt pellets’n sin, men han blir helt gær’n når det knaser i Snacksposen hans. Og så syns han nok at det begynner å bli varmt inne…hjelp, jeg har ikke lyst til å sette ham ut på lenge – lenge - lenge!!!

 

Ingen kjenner morgendagen - ta godt vare på hverandre! Lev som om hver dag er den siste