tirsdag 16. mai 2023

VÅR



Tusen takk!



Det er da ikke sååå mange dagene siden vi kasta snøballer oppi bakkan!


Det var faktisk dagen etter at vi kom hjem fra Tjøme, så det må ha vært mandag for to uker siden.


Det var jo skolefri og 1.mai - guri malla som tida flyr!


Tølle syns det var kjempemoro å fange snøballer 😁


Energi-nivået mitt har ikke vært særlig høyt disse vårdagene.
 Om det kommer av ustabilt vårvær, eller bare er latskap - er jeg ikke sikker på.


Jeg greide å snike meg unna stubbetrening også, siden smådamene var med oss 


Da vi kom nedatt fra Utsikten, ble det noen runder gjennom tunnelen og litt triksetrening, før vi takka for selskapet og kom oss i hus. Findus og alle hadde hatt en kjempekoselig dag,


Kaninene fikk flytte ut noen dager. De har god pels nå, så de hadde ingen problem med å holde varmen selv om nettene var kjølige. De kosa seg fælt på "hyttetur", tror jeg.
  

Dagen etter gikk vi bortover-tur. Ved Dekkan lå det snø i vegen, så da ble det en snarvei gjennom skogen og opp på Masteløypa.


Det er ei fin tid dette her, nå når det blir mulig for å variere turene i nærområdet litt mer igjen.


Jeg visste jo ikke hva som venta meg bak neste sving, men håpte stien skulle være fremkommelig.


Utsikten tilbake til Bergheim åpenbarte seg


Linje-rydderne har rydda bort alt etter hogsten under mastene, bortsett fra ett sted.
Rart at de hadde lagt igjen dette, når alt anna var rydda vekk. Men, men, vi kom forbi etterhvert, og resten av denne delen av stien, var fin.
Der vinden har herja, er det fremdeles uframkommelig - men det ble jo nesten en rundtur likevel.


Vi har endelig fått satt opp ett gjerde ved inngangspartiet, slik at det er mulig å begrense hundenes frihet og voktertrang. Det kan til tider bli vel mye bjeffing...
De kunne bare ikke fatte og begripe hvorfor vi hadde gjerda inn den nye, fine gryntegrisen 🐖?!?


Bjørn og jeg ble temmelig forundra over hvor hjelpesløse de var, som ikke gikk gjennom den åpne grinda og henta grisen sjøl, da de innsåg at det ikke nytta å grave seg gjennom gjerdet 🙈


Tassen lar seg fange av solstråler, han 😅


Sola har varma godt den siste tida.


Men det lå fremdeles snø i svingen nedom Utsikten 5.mai

 
Det vart litt bøy og tøy igjen, som seg hør og bør 😅


Deretter gikk vi beinste gjennom skogen og ned på Plassen til Tassen.


De ville være med på bildet de to andre også.
OK. Nå som jeg har overtatt poseringen på Utsikten, får trioen holde stand her😅


Maste-sti-merket.
Litt ergerlig at vi enda ikke har kommet oss til Nallenatten, altså!


9.mai hadde bjørka fått museører


Fredag den 12. fikk Findus vaksine av veterinæren og ei rosa pipemus av meg 😊


Undersøkelse og vaksine gikk veldig bra. 


 

Mye takket være den livlige assistenten Lily 😍


Findus hadde ikke hatt en så morsom dag på lenge, han!

Findus og musa

Det er ikke fullt så kjekt å være Tassen om dagen. Blodprøvene han tok i februar, viste at alt sto bra til med både lever og nyrer, og flere mulige diagnoser kunne utelukkes. Men kroppen tar til seg lite næring og det produseres av en eller annen grunn for mange røde blodceller. I tillegg har han begynt å drikke veldig mye, og vekta hadde gått ned til 8 kg på 2 måneder (-500g). Han tisser selvsagt ekstremt mye siden han drikker så mye, men matlyst og avføring er det ingenting å si på. Temperaturen var normal, men tannkjøttet er lysere enn normalt. Han viser ingen tegn til smerte når vi klemmer på magen, men han står ofte og krummer ryggen - og skjelvingen vi ser iblant, kan like gjerne være tegn på smerte som på frost. Mage/tarm-biopsi er ikke å anbefale på lundehund, og vi ble enige om å se an litt til. Han skal få smertestillende (Onsior) noen uker, bare for å se om adferden endrer seg. Vi vil ikke at han skal ha vondt, men ser dessverre ikke bort ifra at han lider av en type kreft. Ei ny blodprøve vil kanskje kunne gi flere svar, men vi ville ikke stresse ham unødig opp denne dagen.
Tvi tvi, Tassen 💓


Tassen var ingen sinke da vi kom heim og gikk tur oppover bakkan.
Da var det Stripa som ble gående bakerst 😆


Alle tre ville nyte den siste snøflekken oppi svingen.


Jeg har fått litt angst etter at snøen forsvant, og en ser hvor bratt og ulendt det er nedom stubben.
Jeg blir nesten svimmel av å balansere ved synet utover lia, så jeg har blitt nødt til å vende blikket inn mot veien! Herregud, altså - det er på tide jeg begynner med noe anna, sjøl om jeg egentlig aner en viss bedring på balanse og bevegelighet. Men jeg tror Tølle bekymrer seg litt for meg også...

  

Så prøvde jeg meg på noen selfier av oss på Plassen til Tassen, da vi kom ned dit 

Jeg har hatt helgefri, og helga ble fylt med litt av hvert.


Snøen begynte for alvor å smelte innpå fjellet, og Finneseta steg.


Plutselig ble det skikkelig grønt.


Det ble nesten sommertemperatur! 
Ihvertfall var årets første sommerdag ett faktum, denne dagen da Lillian og jeg tok oss en skitur!
Jeg tenker jeg får skrive mer om det siden 😎


LEV VEL!

tirsdag 9. mai 2023

Bondeliv!

Det er ikke ofte jeg har noe å skryte av, men forrige lørdag hendte noe helt spesielt
- Tassen og jeg dro på langtur!


En skulle vel tro vi hadde vært bortreist hele uka, når vi først dro så langt 
- og knapt noen har hørt fra oss siden,
men vi var tilbake på Bergheim allerede dagen etter. 


Uka etterpå gikk i full fart takket være lange arbeidsdager og jobbehelg tilslutt.
Men jeg har rukket å lengte tilbake til det gode liv på Glenne mange ganger…


Tjorven ble kjempeglad da ho så at jeg hadde med meg Tassen, og Tassen var strålende fornøyd over at det var han som fikk all oppmerksomheten, for en gangs skyld


Det var herlig å se Gry igjen
men vi veksla ikke mange ord, før vi forta oss ned i sauefjøset.
Ho hadde noe å vise meg
🥰


Brumlemann tok vennlig imot oss, nyklipt og fin.
Han hadde full oversikt da vi steg inn i det aller helligste.

 

Det var ikke bare en grunn til at Gry hadde tatt seg en ukes «ferie», men 15 
🐑🐑🐑🐑🐑🐑🐑🐑🐑🐑🐑🐑🐑🐑🐑


De små lamma var alle sammen født den siste uka, og de var uimotståelig søte.


Ett lam fikk ekstra god pleie og kos pga en vond fot. 


Han hoppa fornøyd omkring på sine tre bein og en dorull-fot.


Søya passa på at begge fikk en melkeskvett titt og ofte. Tvillingene var jevnstore og fine,
 så Dorull-gutten led såvisst ingen nød. 


I en annen binge sto trillinglamma med mor si. Søyelammet hadde skikkelig næringsvett, men småbrødrene fikk litt ekstra mat flere ganger i døgnet, for sikkerhets skyld.


Noen ganger var de veldig sultne...


Sauemor fulgte med og så til at alt gikk riktig for seg. Som om det skulle være noen grunn til å tvile på denne bondekonas evner og gode vilje.


Det var verre med mine ferdigheter, men jeg var så heldig at jeg fikk prøve meg likevel.
Det satte jeg umåtelig stor pris på. Det var lenge siden jeg hadde fått være med på slikt.


Kuene rauta utålmodig ratt vi kom ut av sauefjøset. De forventa mat og stell de også, og mente tydeligvis at vi hadde somla fælt og lå laaangt etter skjema


Selma, eller var det Vilja?, var litt sjenert når jeg viste meg i fjøsdøra

Sara nærmest meg, fin farge! Jeg tror de hadde faste plasser når "bordet ble dekket"

De er liker nok best å ha Gry for seg sjøl, så bortskjemte som de er.

Terje får børsta seg, Sara ville ikke akkurat da

Jeg beundrer den norske bonden som viser slik omsorg for dyra sine❤️

oksekalven Kjell er ganske søt!

Kalvene nærmer seg året, og lever lykkelig uvitende om at mødrene deres venter besøk av «oksen» i disse dager. 
Men graset var lysegrønt, og sommeren var veldig nær på Tjøme.
Hva mer kan man ønske seg?

'
Kvitveisen blomstra, og fuglene sang


- og vi satt ute og koste oss en lørdagskveld.
Vi hadde så mye å mimre om og det ble temmelig kjølig etterhvert, men vi priste våren så godt det lot seg gjøre den aller siste helga i april.

Ps. Her er ett Husker-du innlegg fra 2011....


Turer tok vi oss også tid til.
Oppe på beitet har Gry hengt opp fine informasjonstavler om dyra som holder til innafor gjerdet.
 Da bør man kunne forvente at båndtvangen respekteres, og at turistene holder seg på stiene utafor beitet.


Vi tok oss en runde innafor, for å sjekke at gjerdene var i orden etter vinteren.
 Sauene skulle opp hit en av de første dagene


Det er så idyllisk der oppe, med eldgamle, mosegrodde steingjerder og store krokete lauvtrær.


Tassen koste seg så innmari, at han knapt visste hvilket bein han skulle stå på.


Rare Tassen min 💓


På søndag gikk vi tur oppå Holteskjæråsen
Det var ganske så annerledes der, enn i skogene her hjemme


Gravrøysa bak Tassen stammer fra bronsealderen eller jernalderen, og den har sikkert blitt plyndra mange ganger...


Holteskjæråsen er i følge Statens kartverk, Tjømes høgeste punkt, med sine 78,9 moh -
det sto å lese i geocache-beskrivelsen. Jeg fant nemlig årets første cache  GC4BYZP her 😊


Vi gikk ikke hele runden, men tok en snarvei tilbake. Gry kjenner dette området bedre enn sin egen bukselomme, så jeg følte meg helt trygg, og storkoste meg gjennom den fine gammelskogen. 


Det gamle Glenne pensjonat ligger rett nedom gården. Det er nyrestaurert og flott, jeg syns nesten man kan høre en knitrete gammel grammofonplate spille når man går forbi...


Jeg insisterte på å ta en liten tur ned til stranda før vi skulle reise. 
Måtte liksom kjenne saltvanns-lukt når vi først var så nære havet!

- og så måtte jeg snuse på lamma en gang til før vi dro.

Jeg tror faktisk det er på tide jeg får meg en sau eller to 😍


Tusen takk for gjestfriheten din, Gry. Vi hadde det så innmari fint!
Det er lenge siden jeg har sett en så fornøyd liten Tass. Hils Tjorven og fortell henne det.
Det ble ei helg vi aldri vil glemme.
💓💓