"Kango - kom igjen à, vi må kappspringe litt i snøen!
"hu hei - så morrrro!"
Tøffe gutter spiser snø...
"Kom igjen, ellers går mammaene fra oss..."Vi møttes heime hos Kango, etter å ha vært på Kreativ en laaang dag. Pappa'n til Kango var nok litt skeptisk til bråkebøttene våre, men Berit og jeg gikk lystig i vei. Dette var 3.gangen vi møttes utenom kurskveldene, vi veit jo at de begynner å kjenne hverandre ganske godt. Og vi tror de kan bli venner, de er ganske like egentlig :o)
Vi gikk oppover skogen, og ble med ett vàr to spretne rådyr som kryssa vegen foran oss. Hundene glemte hverandre ei stund, da gitt! Vi kom oss videre, og da vi var på trygg avstand fra rådyra, spurte Berit (litt engstelig): skal vi slippe dem, da?
Og det gjorde vi... Hundene sprang framover i full fart, stoppa og knurra, litt nærkontakt iblant, men de var ikke sinna på hverandre. Nalle er eldst, og vil jo vise han er sjef over alle sjefer, Kango fant seg i det. Vi var så glade!!!
Vi tok på dem bånd etter ei stund, og gikk heimover. Men, vi hadde fortsatt dagslys - og dermed rakk vi en runde til :o) Og Nalle og Kango fikk springe foran og bak, og gjøre som de ville.
Så herlig! Disse to kunne ikke se på hverandre uten å bjeffe de første kurskveldene. Trening hjelper! Vi har ikke kjefta og masa på dem, bare traska i vei og gitt dem gode opplevelser på tur sammen. Vi skal møtes igjen neste uke. Og begge to er påmeldt på spor-kurset med Hilde til våren. Vi skal få mange fine turer sammen!
Da vi kom heim ikveld, så jeg at Hilde hadde gitt oss gode tips for turen ;o)
Håper du er stolt av "elevene" dine nå!
Nå er vi spente på hvordan det gikk med Milli på kurs ikveld!!!
Vi har verdens triveligste lokal. En stor gammel tømmerbygning, som før i tida fungerte som grendeskole. Uten strøm og vann, men med 4 store vedovner blir det varmt og godt . Ett aggregat gir oss lys i lampa og lyd i cd-spiller'n. Men utpå kveld, når Herbrand har begynt att tala svenska" kommer som regel trekkspillet fram - og det er så trivelig! 
I går havna vi i Kleivi. Langt oppi lia over Bromma lå denna setergrenda, med sine tre heim-støler. Den ene var fortsatt i god stand, den andre falt helt sammen, og på den tredje sto denne bua igjen. Der fikk vi en overraskelse da vi begynte å se oss rundt.
