Korte arbeidsdager er ganske OK når det er fint vær. På onsdag kunne jeg stenge porten etter fem timer, og dermed var jeg ganske opplagt til å legge ut på tur. Det blir noe helt annet å gå i skogen, enn å gå inne og trø på harde betonggulv hele dagen.
Jeg hadde tursekken klar, men visste ikke helt hvor jeg skulle ta vegen. Kortest mulig kjøretur til fjells, var liksom den eneste kriteriet. Dermed hadde kanskje Golsfjellet vært ett godt valg, men det blir langt å kjøre heim etterpå. Så vi begynte å kjøre nedover dalen. Søråsen og Vardefjell-området var neste mulighet. Men der så det ut til å være mange skyer!?!
Så vi fortsatte videre nedover dalen, og etter en snau time la vi i vei mot Langevatn i Nes Østmark...
Nalle gjorde ett forsøk på å snu, da vi møtte sau i vegen.
Han har ikke helt sansen for sau, han.
Men vi fortsatte. Km etter km, og det eneste vi såg var fine, gamle fjøs OG Langevatn.
Langevatn er virkelig langt!
Men da vi først hadde gått så langt, kunne vi jammen gå oppom Storeli også.
Uff, der krydde det av sau!
Dette er litt av ett sted.
Dette er litt av ett sted.
Vi måtte få med oss hele Storeli.
Fra nederst til øverst.
Den øverste setra har en fantastisk beliggenhet, men akk o’ve...
Den er så sørgelig forfallen.
Det er bare så trist å se hvordan husa sliter med å holde seg oppreist.
Sauebjellene ringla lystig, det var liv og røre mellom gamle hus.
Enda så tørt det er nå, vokste grønt og frodig grass på setervollene.
En «ny» bilveg tvinger seg fram.
Jeg husker ikke når jeg var her første gang, men jeg har aldri glemt denne plassen.
Slike plasser gjør noe med en.
Det er vakkert og trist på en gang.
Dette er ingen bortgjemt plass langt fra allfarvei.
Her går det turstier på kryss og tvers. Både nye og gamle.
Men det er nok for seint å redde den øverste setra.
Ære være dem som fortjente det.
Vi fulgte en annen og godt merka sti ned til Vassfarvegen.
Det er så bra at gamle stier blir merka!
Det er så bra at gamle stier blir merka!
Da vi kom ned på vegen, tenkte jeg å dra fram nista mi. Men det krydde av knott, så jeg sto over det måltidet. Bare bikkjene fikk i seg mat, før vi traska videre.
Åhhh, Langevatn var langt!
Jeg var skikkelig sigen da vi omsider nådde bilen etter 10,5 km...
Men det hadde vært en fin tur!
Torsdag jobba jeg kvelden, så da ble det bare den vanlige ruslerunden i Bergheim.
Men i dag hadde jeg fri, og planer om å begynne turen grytidlig...
Slik gikk det selvfølgelig ikke. Pga ei nærmest søvnløs natt med mygg og altfor mange varmegrader, kom vi oss ikke avgårde før midt på dagen.
Og da var det vel nærmere 30 varmegrader igjen!
Vi gikk strake vegen ut på Høgdefjell idag.
Det krydde av knott og illsint klegg, og Tassen hadde ett svare strev med å holde dem inna... Tenna klapra i ett sett, det var umulig å stå stille.
Nalle leita febrilsk etter en skygge - men det var ingen å finne der oppe.
De fleste vannhulla var fullstendig inntørka.
Noen vasspytter var fremdeles der, men vannet var ikke særlig fristende.
Myrulla ønska seg ett annet sted, så det ut til.
Høgdefjell var intet blivende sted idag, det var rett og slett for varmt!
Vi kjørte ned til Strøen.
Jeg visste ikke helt hva jeg hadde i vente der heller, om det krydde av folk og stikkende insekter, eller hva.
Gradestokken i Dølahytta viste 25 c,
men Strøen var ihvertfall ikke tom!
Gutta fikk drikke alt de ville,
og jeg fikk meg sommerens første bad.
Her var det godt å være.
Det var folketomt og stille.
Akkurat hva vi trengte på en fredag.
Mindfullness....
GOD HELG !
Det var en god oppladning til jobbehelgen det :) God helg.
SvarSlettHerlig. Og i dag kom både tordenskrall og regn!
Slett