Sørbølfjellet

Yr lovde oss sol og vind, og kanskje bittelitt regn på lørdag.

Petter ville ha en fjelltur. Det skulle ikke være altfor bratt(!!!), ikke altfor langt, men turen måtte innholde en 1200 meters topp, minst.

Jeg tok med gjengen til Gulsvik. 
Vi kjørte innover Skarsdalen, og parkerte bilen øverst i Damtjernhallin, ca 1000 moh.

Vi gikk ikke langt før vi kom til den første snøfonna, og der slo vi oss ned.
Da titta sola fram, tilogmed 😎



To fornøyde østfoldinger 😉

Vesle Heily spiser alt, tilogmed myrull 😳

Jeg tenkte vi skulle gå en runde, og det innebar å gå i områder uten sti.

Det er tross alt ett lettgått terreng, egentlig.

'Lundehund på sten' er liksom Petters greie.
Men Tølle Linselus vil også være med - alltid -
...jeg lurer på hvordan Petters bilde blei 😅

De tre andre venta tålmodig mens fotoseansen på stenen foregikk 😊



Så fikk Petter øye på en Dobbel-sten, og da måtte alle hundene oppå den.

Så dette er egentlig noe helt nytt....
💓💓💓💓💓
Noenlundelundehunder på dobbel-sten



Doffen, Heily, Tølle, Hassel og Tassen



Skardsvarden skimtes såvidt i bakgrunnen. Dit opp skulle vi.



Mere snø, og livet er bare deilig!



Tølle blei førstemann til topps - 1284 moh!
Han begynner å bli en dreven fjellvandrer, han.



Skardsvarde-selfie!

Skardsvarden er en av Flås eventyrlige topper.
Jeg fikk stempel i boka mi for mange år siden, og for nesten nøyaktig to år siden - det året det var så innihampen varmt - var Tove og jeg her.
Det er riktig så fint her!

Vi slo oss ned på ett lunt sted nedom varden.
Kvile og niste er viktig når man er på fjelltur!


Vakre Hassel!



Hundene beundra utsikten, i håp om å oppdage noe å bjeffe på.

Men her herska freden og roen.

Tilslutt tok de seg en blund, alle sammen.

Etter ei lang pause, begynte vi å gå ned mot Harehopp.

Det var noen som dreiv med vedlikehold på hytta, så vi gikk fort videre.
Vi gikk rundt vannet, det frista ikke med ett bad denne gangen.


Fjellvatna "Tolvtjernan" ligger som perler på ei snor, ca 1200 moh.



Men det vart ingen dukkert, og da klokka var rundt 18, tusla vi nedover mot Damtjernhallin igjen



Den blideste gutten i pizzakø'n hos Flø Heimelaga.
Jeg hadde ringt og bestilt på forhånd, så da han kjente lukta - fikk vi det travelt med å komme oss heim!



Petter var tydeligvis ganske overraska over å finne skikkelig pizza så langt unna folkeskikken, men den svarte så absolutt til forventningene denne gangen også.



Bikkjene fikk kveldsmat og kos til kvelds.
En fin dag var over.