Du store min tid

Hestene er tilbake på Reitevollen, og det er så koselig!
Nå går det fire fjordinger og en brun en. Jeg har ikke greie på hester, men tipper det er en dølahest. De er flotte og tillitsfulle alle sammen.

Tølle syns de var litt skumle med det samme, men nå hilser han bare vennlig på dem, og lar dem drive med sitt. Og fem "unghingster" driver med litt av hvert. Når de setter avgårde i full gallopp, dundrer det skikkelig i bakken.
Fantastisk flotte dyr!



Sommervarmen holdt seg, og vi fikk noen fine kveldsturer etter arbeidsdagens slutt.

En kveld (den 25.6) kjørte vi opp til Køllen, og gikk en fin runde på omtrent 4 km, som jeg aldri hadde gått før.



Det var fin utsikt til kjente og kjære fjell i alle retninger.

Køllenatten ligger på 1023 moh, og bildet ble tatt klokka 21.38, mens sola skinte!
Og det var vel kanskje årets siste sommerdag...?



Regnet hølja ned på søndag da jeg hadde fri. Da passa det utmerket å bruke dagen til bla å kjøre ett lite flyttelass for mamma. Bjørn hjalp til, og vi fikk endelig på plass noen av møblene hennes. Ho blei så fornøyd, men så har ho heller aldri vært vanskelig å gjøre til lags.



Jeg fikk tilbake Nalles urne for ei stund siden, og først tenkte jeg å plassere den på ett fjell som han var glad i.
Men det føltes feil å ta ham vekk herfra.
Jeg føler stadig at han ligger på yndlingsplassen sin og betrakter oss.
Så slik måtte det bli. Nalle vil alltid være her, han
💓

KVIL I FRED, KJÆRESTE NALLE

💓💓💓

Uff, så måtte jeg gråte en liten skvett igjen. Den Nallen, den Nallen, det er ett stoooort tomrom etter ham, og det er så utrolig mange gode minner som stadig dukker opp.

Endresetra

Onsdag den 1.juli dro vi på hytta. Bjørn hadde reist på laksefiske, og jeg hadde to fridager uten en eneste plan.
Deilig.
Først gikk vi en runde om Endresetra, stien ned til Strøstjern - og grusvegen opp igjen. Spennende vær, men vi blei ikke våte - jo, sokker og sko var klissvåte.

Vi tok oss en liten blund da vi kom inn igjen 😊

Det var ikke mange varmegradene, men jeg hadde sikkert nøra opp i ovnen uansett, bare fordi det er så koselig å sitte slik 😊

Men vi kunne ikke bare sitte inne, for været blei så fint til kvelds.
Jeg kjørte nedom Reset og parkerte ved Trestikk-vegen, eller noe sånt...
Vegen var svingete og bratt, og hadde neppe vært kjørbar på årevis. Den gikk opp til Bergesætra, og derfra var det ny og bedre vei. Vi "fant" ei falleferdig, nesten nedgrodd seter, før vi fortsatte på det som antagelig var den nye Trestikk-vegen.


Hadde vi fortsatt innover der, hadde vi kommet til Trestikka - som er ett tjern 909 moh. Dit må vi gå en annen gang.

Sola var i ferd med å gå ned, så vi fortsatte langs den "nye" vegen, og endte opp nede i Djupedalen. Det blei en fin rundtur på omtrent 4 km, det også.



Da vi kom tilbake til Orrebu, var det nesten mørkt. Tåka steg opp fra myr og tjern, og det var ubeskrivelig stemningsfullt.
Vi fikk oss ei god natts søvn. Amen.
Neste morgen/formiddag, fikk jeg melding fra jobben - om jeg kunne ta ei kveldsvakt?? Jeg greide ikke å si nei, for jeg skjønte de var skikkelig i beit. Så vi pakka sammen, tok en snartur oppom Gol og handla bilbur til Tølle og mat til kaninene - før jeg dro på jobb.
Ei arbeidshelg er ikke bare bare i disse korona-tider. Jeg tilstår glatt at jeg er glad vi slipper alle Kina-bussene, men nå kryr det isteden av handlegale nordmenn. Det er jo egentlig vel og bra, men herregud så travelt 😅

Fredag var som en normal travel fredag, men lørdagen var også som en fredag!
 Og jeg begynte på jobb kl 7 - noe som strider helt imot min natur. Det er hardt, altså.
Men jeg gleda meg vanvittig til å komme hjem tidlig, for vi skulle få besøk!

Her er Hassel og Heyli, to noenlundehunder, som hilser på Fillip.
Tølle og Tassen hadde allerede ønska dem hjertelig velkommen.
💕💕

Jentene skal feriere hos oss ei stund, og vi skal få det så fint!



Stripa syns det var veldig spennende å bli med på tur, men nå har ho ikke vært hjemme på to netter - og det bekymrer meg litt. Ho bruker å komme heim til måltidene, og ho vil jo som regel være med på tur i Bergheimkroken. Så hvor ho har gjort av seg nå, kan en jo lure på. Jeg tror kanskje ho gjør seg kostbar, for fire hunder bjeffer dobbelt så mye som to...



Jeg holdt koken på søndag, men kjente at formen ble verre og verre. Det var så utrolig kjedelig og en helt elendig timing...



På mandag måtte jeg ringe og be om fri, og det er ikke moro.
Jeg var fryktelig usikker, det var antagelig bare en forkjølelse - men hvordan kan man vite det? Jeg googla symptomer på Covid-19, og rådene som gikk igjen var at man skulle holde seg hjemme ved luftveisinfeksjon.



Jeg spiste paracet, gikk småturer med hundene, sov, spiste paracet, gikk småturer med hundene, sov... hele mandagen igjennom

I dag, tirsdag, ringte jeg fastlegen, for å spørre hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk bare snakke med kontordama, men ho skulle gi legen beskjed, og be ham kontakte meg om testing var nødvendig.

Det går ikke fort, når man går tur med fire snusere 😂
og det passa meg utmerket idag

Det så ut som om Heyli spurte hva ho skulle gjøre, da vi møtte sau oppi bakkan...

Det gikk så fint! Bikkjene holdt kjeft, og sauene var bare nysgjerrige.



De slapp oss forbi, og vi kom oss like opp til Utsikten!


Tassen er den fødte fotomodell, det er slik man poserer - mener han 😇



Vi tok snarveien nedatt. Det var en liten utfordring med små trekkhunder i bånd, men vi greide oss.

Her vokser det markjordbær overalt nå, og det er en delikatesse. 

Heyli har lært Tølle hvordan det gjøres 😋



Aldri om hønene kommer til å få ei eneste jordbær igjen... 😂



Da vi gikk kveldsturen, møtte vi jaggu på sauene igjen. Vi hilste høflig på hverandre, og fortsatte hver vår vei.



Sola titta fram, og regnbua viste vei...

Jeg hørte ikke noe fra legen, men etter masse søvn, gode rusleturer og en paracet i ny og ne, føler jeg meg igrunn ganske ok.