Grått på Blåfjell

Søndagsmorgen stilte Petter med ekte villmarks-look.

- uten at det så ut til å skremme noen nevneverdig😅

Jeg skal ikke skryte av sveisen min heller, men jeg var ihvertfall på bedringens vei, jeg hadde bare røykestemma i behold etter ei ganske grumsete uke 
- så jeg følte meg klar for en ny liten fjelltur.

Petter derimot, han hadde fremdeles noe å slite med...
Det trengs trening i å håndtere to spretne frøkner og en voksen hannhund, så det er helt klart en stor fordel å unngå trær.



Det finns knapt ei eneste fjellbjørk på Blåfjell, og stien er brei og fin
og Petter strålte etterhvert som ei sol 😉



Det fløt godbiter i de små fjellvatna, men Tassen lot seg ikke lure utpå..
Han vet det finns mer enn nok av samme type i Petters bukselomme.


Skal - skal ikke?

Vi så uværet komme.
Det inntok Vassfaret og fjella rundt oss, og til sist blei vi også innhenta.



Spøkelseskladden med hund på nakken! 👻 -men fremdeles blid som ei sol!

Vi slo oss ned og tok fram nista, og trodde helt sikkert at regnet ville gi seg...



Det kunne vøri verre!
Det var ikke akkurat folksomt på Blåfjell, men vi møtte da på noen arme sjeler denne dagen.
Håper vi ikke skremte vettet av dem 😇😂



Petter formelig svevde ned fra fjellet.



Lundehund på sten nå?!? Nei, det var visst for mye forlangt.
Og Petter da, som øyna håp om en pizza igjen, siden turen vart så kort...
Men dette var på en søndag, og Flø Heimelaga holder kviledagen hellig.
😳



Det var flere som fikk vaska seg denne dagen, i det minste 😇



Sola kom fram til kvelds, og etter kveldsmaten herska atter fred og ro.
Det var SOMMER, det 🌞

Jeg har jobbehelg nå, og dette har vært den siste kvelden med jentene. De reiser i morgen formiddag, før jeg drar på jobb. I kveld har vi gått tur i duskregn, og jeg har sovet på sofaen med vofsene, tett i tett, alle fem. Vi har spist litt ekstra og kosa masse. 
Det vil bli sørgelig tom etter Hassel og Heily.