På ville veger igjen.

Onsdag

Vi tok oss som vanlig tid til en kaffekopp på morrakvisten, før bikkjene fikk frokosten sin. Vi slurva med vår egen morgenmat, men smurte ei lita nistepakke, sånn for sikkerhetsskyld. Så kjørte vi avgårde oppover dalen igjen.

Orden i rekkene!

Denne dagen var planen å gå en bitteliten fjelltur, før dagens høydepunkt.
Rummegraut på Bøven!

Jeg veit at Petter liker åpne landskap, men Doffen liker visst også å ha oversikt.



Oppe på Rauddalsfjellet har man oversikt i alle retninger 😅



Stien er brei og fin, og det er tydelig skilting i alle stikryss. Golingene skal ha honnør for god tilrettelegging både sommer og vinter.



Petter var strålende fornøyd, og jammen greide vi å karre oss såvidt over 1200 m denne dagen også.



Rauddalsfjellet 1205 moh!



Været var litt ustabilt, men vi blei enige om å følge stien videre rundt Vesle og Store Grevsjøen.


Dette er ett overraskende flott fjellområde, må jeg si!
Nystølfjellet i bakgrunnen.



Det kom noen regndråper, men vi måtte ta ei pause, om ikke annet så for bikkjenes skyld.

Heily og Tølle tar en blund 💕

De trengte en liten pust i bakken, de søte små.



Dette skulle bare være en liten tur, så jeg hadde ikke tatt sekken ut av bilen engang, og jeg angra litt på det...
Men men, som man reder, ligger man.



Stien var som sagt godt merka, og takk og lov for det. Ellers hadde det vært nesten umulig å ta seg fram gjennom vier og briske-kratt.



Det lå planker over de våteste myrene, og stien snodde seg elegant tilbake til Søreli-Nystølen
😊

Bøven Fjellstugu.
Tidligere het stedet Ellingsæter Sport og Turistsenter, men nå har nye folk tatt over og gitt stedet det eldste navnet tilbake.
Og maten er mye bedre enn den noensinne har vært, for det er Sissel som står bak grytene. Ja, jeg tror nesten ho står bak det meste her 😉

Det var forresten her Tove og jeg camperte for noen uker siden, og jeg tror vi kommer tilbake om ikke så altfor lenge.



Beste grauten, ever!



Heimturen tok vi om Skrikkarvollen, Store Bukfull og deretter beint mot Hølera. Da kom vi innpå vegen som går langs Høleravatnet og Alketjerna. Rett før man kommer til avkjøringen til Buvasstølan, ligger denne gamle Essostasjonen. Jeg er neimen ikke sikker på om den ligger på halling eller Valdres-sida, men den er utrolig fint laga!
Det vart noen mil på hjul, og kanskje ei mil på beina denne dagen. Magen blei stappende full, så Petter trodde kanskje det holdt med rummegraut for i år...
Jommen sa jeg smør 😆