Eller rettere sagt søndagens utsikt…
…ble fra Slafjell i strålende sol denne gangen!
Jeg har holdt til på Orrebu hele helga, og siden det var søndag og siste feriedag, måtte jeg jo til fjells igjen. Bjørn kom og ble med oss på turen, så vi ble enige om å gå veien oppover fra Strøen. Så slapp vi å bli våte på beina med en gang, liksom.
Etter godt å vel 3 km på grusveg, var det godt å komme innpå skogstien
Og enda bedre ble det, da vi kom over tregrensa ☺️
Vi sa det gang på gang, tenke seg til at det skulle bli så fint vær!
Vi hadde ikke begynt å gå før klokka var 14, men det var ingen grunn til å stresse med tida,
og Småtassene fikk springe fritt på stien.
Jeg har verdens beste turkompiser.
De springer att og fram og er bare glade og fornøyde. Kommer som ei kule på innkalling, tilogmed!
Bjørn sier han skulle ønske de var slik hjemme også…
Rett som det er, står de på en stein og venter….på en godbit 😅
Alt var fryd og gammen - sett slikt vær, da gitt!
Jeg hadde ikke gått denne stien siden i fjor - eller kunne det være to år siden??
Det er i alle fall ett av det fineste turterrengene jeg vet om. Det er merkelig nok ikke mange andre som går her heller, selv om stien går videre til Fjellvatnet osv osv., men folk holder seg kanskje mer i de traktene.
Bjørn hadde ikke vært på fjelltur siden i vår, men han er en seig strikk.
Han var nok glad han hadde blitt med på søndagstur.
Denne lille myrputten har bestandig fin farge, idag var den ekstra fin.
Småtassene hadde finni seg en passende stein igjen 😅
og sto der og venta.
Raringer.
Neste stopp var Slafjell.
Vi vet hva vi har å gjøre alle sammen, når målet er nådd!
Det er utsikten sin, det!
Og vi fikk det litt travelt også, for det var mest ikke til å tru - men mørke, grå skyer nærma seg styggfort!
Vi er ikke ukjent med regn denne høsten, men dette var hagl
Det kom så voldsomt at det stakk i ansiktet, og det var nesten ikke mulig å holde øynene åpne mens det sto på som værst.
Det ble lite somling på returen… og hagl gikk over i regn da vi kom litt lavere i terrenget,
Tølle og Findus fant seg en stein, men de likte seg ikke helt 😅
Vi har bestandig tatt ei pause her, for å nyte utsikten ned mot Strøen, men nå var det best å haste videre.
Men det er ikke lett å forte seg, når det er så fine farger å se!
Fin sti er det også.
Og jammen fant jeg ikke kantareller! De hadde vi gått forbi da vi gikk motsatt vei.
De er noen luringer, disse soppene, men nå tok jeg dem med
Da vi kom til Slasetra, var vi nesten så våte vi kunne bli,
Så vi ble enige om å følge T-stien strakeste veien ned igjen, sjøl om den er den blauteste 😅
Det er jo fint i regnvær også, da!
Findus valgte å gå der det var tørrest mulig. Jeg ble likegyldig etterhvert, men skoa holdt seg faktisk tette!
Da vi kom ned til Nedre Slasetra, bestemte vi oss for å ta en matbit
Det ble faktisk oppholdsvær igjen også! Og nesten sol!!
Så vi koste oss med både mat og varm drikke, før vi fortsatte nedover
Og vi gikk og gikk..
Himmelen ble blåere og blåere igjen
Det var riktig så fint ned gjennom skogen!
Men det var vått i stien - skikkelig vått 😅
Jeg hørte noen gloser innimellom, fra han som hadde lovd seg sjøl sist han gikk her,
at han aldri skulle gjøre det igjen 😂
Jaja, vi har alle vårt, tenkte jeg.
Jeg syns denne fine Vassfarskogen gjør opp for våte buksebein 😅
Dvs ALT var vått, bortsett fra skoa som holdt sokkene tørre
Det lysna jo, og det hadde ikke vært verken knall eller fall, sjøl om steinene var glatte og røttene sleipe
Vi gikk gjennom det ene blomsterbedet finere enn det andre.
- perfekte fargekombinasjoner, til inspirasjon for litt av hvert
Og de mest kunstferdige dekorasjoner utstilt på de våteste myrene
Og så Småtassene, da
som stadig poserte oppå en stein.
En kan jo ikke bli lei av slikt 😍
Nå hadde vi kommet såpass langt ned, at lyden fra Strøselva begynte å bli påtrengende
Da vi kom til en av plassene til Tassen,
skinte plutselig sola og det varte ett gyllent øyeblikk - akkurat der!
Det var vel fantasien som spilte meg ett puss,
men jeg var sikker på at jeg så tre lundehunder på steinen igjen…
Turen ble godt og vel 11 km og vi hadde vært på tur i nesten 4,5 time.
3,5 time med sol, eller i hvert fall oppholdsvær - det var ikke dårlig, det!
Så nå sitter jeg på Orrebu igjen, god og mett! Kantarellene smakte utmerket som garnityr til pyttipanne av stekt svinefilet, løk og blomkål.
Dette blir min siste natt på Orrebu for ei stund, for nå er ferien slutt og imorgen begynner jeg på jobb kl 15. Enn så lenge koser jeg meg her med to trøtte Småtasser, P1 og strikketøy.
Jeg fikk meg flere fine fjellturer sånn helt på tampen, og er utrolig takknemlig for det.
HA EI FIN UKE!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar