fredag 26. september 2025

Mest om Tølle for han har hatt bursdag!



TØLLE 💙 9 uker.


Han heter egentlig Ringo B2 fordi han har en ring på brystkassa, og B’n betyr at han har en buhund i sin stamtavle og at han er 2.generasjons krysningshund 

Krysningprosjektet som gjennomføres av Norsk Lundehund Klubb, har som formål å øke den genetiske variasjonen i norsk Lundehund. Dette er nødvendig for å bedre lundehundens helse og velferd.

Prosjektet er godkjent av, og drives i samarbeid med NKK, NMBU, Norsk genressurssenter (NIBIO), NordGen, hundeklubbene for de tre krysningsrasene norsk buhund, norrbottenspets og islandsk fårehund, samt veterinærer og forskere.
Bare så det er sagt 😉
 Mye interessant å lese om prosjektet på klubbens hjemmeside!


Hvordan skal jeg beskrive Tølle..?
Han er tvers igjennom snill og god, troskyldig og følsom, men også tøff og uredd. Han er lettlært og ganske forstandig, han er ikke den som buser på mot ukjente folk eller ting, men han kan være temmelig «løsmunnet», for å si det sånn. Han er ikke redd verken tordenvær eller skyting, MEN han syns mobillyder er litt skumle…
Han er medgjørlig, utholdende, ustoppelig på fjelltur, leken innimellom, han er frisk og rask. 
Hater fluer. Hjelper gjerne Stripa på musejakt. Lar seg lett bestikke med godbiter.


Han er en usedvanlig flott herremann som fylte 6 år den 19. september.


Vi reiste til Orrebu for å feire bursdagen hans forrige fredag.


Jeg hadde gått litt berserk i dyrebutikken, og Tølle og Findus fikk bla. hvert sitt tyggebein.
De falt virkelig i smak! 


Men det gikk som det bruker å gå, de vil ha det samme beinet. Og siden det tross alt var Tølles bursdag, mente han selvfølgelig at han burde få det som Findus hadde.
I slike tilfeller, er Tølle en luring. Han later som om det skjer noe spennende ett eller annet sted, slik at Findus blir nysgjerrig og glemmer seg bort - da kan Tølle snappe til seg det han vil ha. 
Denne taktikken funker nesten hver gang 😅


Tidligere på dagen, kjørte vi ned til Strøen og gikk T-stien oppover 

..forbi Nedre Slasetra…

…og opp til den øvre Slasetra…


Innen vi kom opp på Slakollen, hadde regnet satt inn for alvor. Og vind.


Det blåste såpass der oppe, at det var umulig å beholde krona på hodet.


Vi blei klissvåte, men Tølle var like blid 😊


Nede ved demningen var det stemningsfullt, som alltid.


 Mye vann og mye lyd!


De sov godt om natta, og til langt utpå dag dagen derpå. 



Tølle er flink til å gjøre triks, så jeg slenger med noen filmsnutter til slutt. 
Han går sikksakk, han rygger, og han går oppå beina mine. 
Og de snurrer og spiller død 😅

Han hopper opp i armene mine…


Det er ikke lett å gi seg når vi først er igang - og begge to er like ivrige. 
Litt for ivrige, kanskje 😅
 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar