onsdag 2. desember 2015

Uss tre :)

Endelig hadde jeg fri og anledning til å stikke bort litt. Bort fra gubben og katta, kaniner og høner – det skal noe til for at alt skal klaffe! Men nå alt lå til rette for noen dager i ødemarken.

IMG_4195

Det kribler alltid litt ekstra i magen når jeg ser ned i Vassfaret, og verken småskummelt føre eller ti ville hester kunne stoppe oss nå.

Men ei liten røy, derimot…

IMG_4205

Vi kom oss trygt ned til Strøen, møtte Bjørn i hyttedøra og sa “hei og hade”….

- og så var det bare oss tre.

Nalle, Tassen & meg

Etter ei god natts søvn, med morsomme og rare drømmer…våkna jeg opp til dette!

DSC_1134

Var det drøm eller virkelighet??

DSC_1146

Blå himmel, plussgrader og nesten vindstille.

DSC_1145

Jeg fikk nesten ikke skoa på meg fort nok!

DSC_1147

Vi fulgte stien opp til Slasetra - gjennom trolsk og vakker vinterskog

DSC_1154

og plutselig var vi oppe på Slakollen!

DSC_1163

Det vakreste sted på jord Rødt hjerte

DSC_1173

Her kunne jeg stå i timesvis - og Nalle kunne sikkert eta snø i timesvis

- men Tassen begynte jo ganske fort å kjede seg…

IMG_4299

Nalle, han bryr seg katten om at bølle-frøet haler og drar

DSC_1168

Nallefar er den ubestridte konge på kollen, han.

DSC_1182

Elgjakta var over. Bjørnen har gått i hi. Ikke ett eneste menneske var å se…

DSC_1196

Så nå fikk Nalle også slippe fri.

DSC_1188

Jeg tok meg en liten kaffeskvett, og gutta fikk en smak på nista

DSC_1200

– før vi fortsatte på stien til Godvass-skardsetra.

Her kunne vi valgt den korteste vegen ned til Strøen igjen – men det gjorde vi selvfølgelig ikke Smilefjes som rekker tunge

DSC_1205

Skal si gutta koste seg, det var lenge siden vi hadde vært på skikkelig tur!

DSC_1216

Nalle tar seg ofte noen lange omveger, og jeg blir nesten litt urolig - men jeg er sikker på at han til enhver tid vet hvor han har meg hen..

Han dukker alltid opp ett sted, og blir stående og vente.

DSC_1222

Tassen derimot, han holder seg i nærheten av meg nesten hele tida.

DSC_1229

Han løper att og fram – att og fram. Det er en ufattelig kondis på den vesle karen.

DSC_1234

Stien blei borte for oss både her og der.

DSC_1231

Men jeg visste jo hvor jeg var, og kunne alltids snu og følge spora mine tilbake.

DSC_1247

Dessuten hadde jeg lommelykt i lomma Smilefjes som blunker

DSC_1256

Så jeg kunne nyte hvert øyeblikk underveis, jeg også!

DSC_1257

Dette er livet.

DSC_1263

Går jo bare ikke an å skynde seg i slike naturskjønne omgivelser.

DSC_1262

Kompizer på den smale sti…DSC_1269

Mikkel Rev….DSC_1271

Vi gikk over fjell og over hardfrosne myrer.

DSC_1278

Stier forsvinner naturlig nok ofte ved myrområder,

DSC_1280

men vi fant igjen blåmerka trestammer her og der

DSC_1283

og brått var vi nede ved Godvasskarsetra,

DSC_1288

og da var det bare å  følge vegen tibake til Strøsdammen og Dølahytta.

DSC_1295

Tenne stearinlys og legge i ovnen, gi bikkjene ett velsmakende kveldsmåltid før de flater ut i hver sin hundeseng, varme seg Trondhjems Lapskaus, og la det hele synke ned med ett glass øl, og synke inn med en liten akevitt. Høre på Nattradioen. Strikke litt - og beundre månen som titter inn gjennom glaset…

Livet er herlig.

IMG_4314

Det knitra godt i vedovnen, men jeg hørte det blåste opp før jeg sovna.

Da vi sto opp neste morgen – var alt forvandla igjen.

DSC_1313

Er det rart man tror man er i en drøm??

DSC_1321

Det var ferske minkspor i vannkanten, og Fossekallen dukka opp overalt - både over og under vann

CSC_1320

Tassen hadde kledd på seg litt idag.

DSC_1328

Nysnøen hadde lagt seg som ett teppe oppå isen…

DSC_1330

Temperaturen blei bedre og bedre, og himlen og hofta blei blåere og blåere.

Og Nalle viste veg…

DSC_1332

Han viser ingen medlidenhet om jeg ligger nede og kaver, nei. Her får en passe seg sjøl som best en kan.

Han er en tøffing, han Nallefar. Han stoppa ikke før han var ved Slasetra!

DSC_1340

Da tenkte jeg, at når vi først hadde gått så langt – da skulle vi jaggu opp på kollen i dag også!

DSC_1346

*F*A*N*T*A*S*T*I*S*K*

DSC_1351

Men det blåste så hardt, at Nalle snudde, gitt Smilefjes som rekker tungeDSC_1358

OK, da tar vi pause ved setra, tenkte jeg…

DSC_1359

Nå var de enige, Nalle og han Tasselass

De har jo vært ute en vinterdag før…men jammen forsvant de nedover stien før jeg fikk sukk for meg!

DSC_1362

…fornuftige som de var Smilefjes som rekker tunge

Jeg hadde ikke med lommelykt, og det blir mørkt i skogen når sola går ned!

IMG_4332

...total forvandling i løpet av noen få timer – men vi var ved Strøsdammen igjen.

DSC_1376

Og dagene våre her var over for denne gang. Vi måtte pakke sammen og reise hjem.

Ja,ja. Jeg tilstår. Det er litt godt å få seg en dusj etter noen slike dager…

Dette var antagelig den siste turen hit for i år, ihvertfall med bil.  Hytta er fylt opp med mat og proviant for vinteren, og neste gang er det sikkert skiføre.

Vi kjem att, så fort vi kan!!!

*Oi, nå kom jeg på en ting – vi har glemt å åpne adventskalenderen!!! Da blir det to luker i morgo Smilefjes

2 kommentarer:

  1. Nå ble jeg skikkelig misunnelig! For en utrolig flott tur! Trodde det hadde vært mer snø der nå jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Mitt yndlingssted :-) Slakollen er under 1000 m tror jeg, men på fjella rundt var det jo snø. Jeg var gledelig overraska, men nå håper jeg på skikkelig skiføre snart!

      Slett