torsdag 13. juni 2019

Sommerferie :)

Jeg har ei uke ferie, og Yr lovde sommertemperatur!
 Ihvertfall i to dager 😎

Så det gjaldt å smi mens jernet var varmt.
Først og fremst måtte jeg skaffe høy til kaninene, og det skaffa jeg meg i Gulsvik. Og når jeg først var i Gulsvik, fortsatte turen oppover og innover, like til Bukoll-plassen


Jeg blei litt betenkt da jeg parkerte bilen på en stappfull parkeringsplass, og lurte fælt på om jeg virkelig skulle orke å gå
oppover og oppover og oppover i lange fire km...?
Men Tassen og jeg begynte å gå.

Jeg var sikker på at det oppmuntrende skiltet var borte.
 Noen hadde sikkert rappa det, og jeg forbanna tjuven i mitt stille sinn.

Men laaaaangt oppi lia hang det jammen!

Og litt seinere kom vi oss opp gjennom skogen,
og Tassen som sikkert hadde lukta snø i tre km allerede -


- han satte opp farten ett ekstra hakk!


- med meg på slep, selvfølgelig.

Jeg turde jo ikke å slippe ham her, for vi hadde møtt flere turfølger som var på veg nedover. Og jeg lovpriste hver gang vi måtte stoppe og gå til siden for å slippe dem fram på stien, for da fikk jeg ei kjærkommen pustepause.

Da vi endelig kom opp på fjellet, og kunne puste inn ekte fjell-luft, da kunne jeg fortsatt å gå i det uendelige.  (trudde eg)

BUKOLLEN 1121 moh

Det var fantastisk deilig å være der igjen!

TRØLL-SELFIE :) :) :)

Sist vi har her, fikk vi det travelt med å komme oss ned. Det var på slutten av den uforglemmelige fine turen med Tove og Barfi, da vi kryssa Storrustefjellet.


Nå kunne vi nyte utsikten i alle himmelretninger.
Der nede ligger Vidalen... ↓


Hah - først nå ser jeg at linselusa har lurt seg med på dette bildet også 😅

Vi åt niste og skreiv oss inn i toppboka, før vi vendte snuta nedover den samme stien som vi kom.

Nå kunne vi nyte utsikten innover mot Nautskardfjell og Prestegardstjerna...

Det var Tassen som satte meg på ideen om å gå til Trollfossen...


Da vi først kom ned i bjørkeskogen, var det jo bare å fortsette...

...det er ikke såååå mye å se på der!


- dessuten er det såpass bratt,



- at det er viktig å se hvor man plasserer beina.


Ganske tydelig, at vi nærmer oss Trollfossen, ja.
Her er nemlig skogen ganske så trolsk!

Skiltet er så sjarmerende og harmløst, men pass opp for alle "røttene".



Plutselig sto vi der!



Sola forsvant plutselig også, det var jo typisk.


Vi satte oss til for å vente på noen solstråler, men det var tydelig at Tassen ikke likte seg noe særlig...
Han er ikke så veldig tøff når ikke Nalle er med.


Himmelen var blå alle andre steder, enn akkurat der vi var.



Jaja, Trollfoss meg her og Trollfoss meg der, nå har vi sett den i all slags vær.
Unntatt på vinterstid. Den er sikkert fasinerende da også.
Kanskje vi må ta en tur igjen til vinteren?



Sola kom fram like etter at vi hadde snudd. Det ble lyst og trivelig sjøl om det led mot kveld.


Det er egentlig fin og spennende skog, dette her!


Blåbærlyngen sto lysegrønn og frodig.

Turen nedatt gikk fort og greit. Ingen problem verken for "mann eller mus" å krysse elva heller, takket være brua som Turistforeningen har bygd.

Utsikten er ekstra god fra en stein.


Langt der nede buldra Fjellelva


For en deilig sommerkveld!

Men Nalle var heime aleine, og det skulle bli godt å komme heim til ham.
💓
Takk for turen, Tassen! Vi greide oss bra, vi!


Neste dag var det ikke til å komme fra at jeg var litt støl...
Men sola skinte, og en liten tur ville passe oss utmerket.



Vi pakka sekken og kjørte til Flå. Og derfra kjørte vi Hei-vegen opp til parkeringsplassen ved Raudfjell-bommen.
Så vandret vi med freidig mot til Nedre Raufjellsetre.


Så fulgte vi blåmerka sti.


Da vi kom opp på snaufjellet, tok Nalle styringa!



LIKKISTEFJELL



Det var så godt å se hvordan Nalle koste seg på tur 💓

Vi blei sittende lenge og bare nyte stunden.


Det er ikke sikkert jeg får tid til en skikkelig Vassfartur i denne ferien, så disse to turene var ett godt plaster på såret.



Jeg tror vi satt der i nesten en time!
Men da var det visst lenge nok - gutta ville gå.


Herregud så godt det var å ha den brune bamsen foran seg igjen!




Han er 13 år nå, og jeg vet ikke hvor lenge han har glede av å følge med på tur.



Øvre Raudfjellseter minner om en kongsgård fra ett eventyr, der den ligger.
Jeg har aldri sett folk der, men den brukes kanskje mest om vinteren - og da har ikke jeg vært her.
Kanskje jeg har satt meg to nye turmål neste for vinter..?



Vi gikk i samme spor tilbake, og turen ble 5-6 km.
Det var akkurat passe for to støle, gamle skrotter, og en liten sprett.

6 kommentarer:

  1. For en herlig start på ferien. Håper den fortsetter like bra, selv om været er meldt sånn ymse. God ferie :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Dagene flyr. 2 dager m sol, og 2 dager med regn hittil.

      Slett
  2. Knakende fin tur, må ta meg en tur oppover snart jeg også. Det er ingenting som fjellet. Nå vil jeg ha sommer og turvær! Begynner å bli mektig lei regnvær nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt lei gråvær og regn, ja. Men det er tross alt bedre, enn den heten som var ifjor på denne tida.
      Det er bare å komme seg ut :-)

      Slett
  3. Så nydelig! Føler en sterk dragning mot skog og fjell. Den fossen skal jeg også besøke en dag, for ikke på snakke om den flotte gammalskogen. Blir helt mjuk i bringa. Du tar fantastiske bilder! Hils masse til de firbeinte.

    SvarSlett
    Svar
    1. En veldig spesiell foss som alle bør se. Den er lang, og det er en skikkelig fin tur!
      Hils tilbake til Fryd ;-)

      Slett