torsdag 23. juli 2020

Den sjuende dagen.

Vi var igrunn litt daffe på torsdag også, men jeg måtte finne ett egna sted å gå tur.
Vi følte ingen behov for å gå verken langt eller høgt, men ingenting er bedre enn en rusletur med gode venner i fin natur og frisk luft - for så å sette seg ned ett sted med en kopp varm kakao...
Valget falt på Buvasstølan



Vi parkerte bilen innved bommen, og derfra traska vi i vegen inn til Valdreslie.
Det er neppe lengre enn to-tre km, og derfra er det en fin sti til fjells.
Men Petter hadde nok gått og tenkt litt, og etter ei stund kom det;
...vi er vel ikke så veldig langt unna den rømmegrøt-fjellstua nå?



Så observant som han er 😇
Enden på visa var, at vi SNUDDE ved Valdreslie, og tok snarvegen tilbake.


Jeg hadde jo medfølelse med fyren, som kanskje ikke ville få mere rømmegraut før neste sommer...



Tenk å få sitte i ute i solveggen å eta graut, med spikjimat og heimelaga flatbrød attått.
 Det er sommer, det.



Petter;
"Jeg må bare få legge til et par ting her, jeg har normalt ikke sånn sveis, men når du spiser rømmegrøt i sterk sidevind  så har jeg lett for å bli litt rufsete på håret.
Og ikke minst...når kokka kommer litt forvirra og forteller at Eivind Hellstrøm ringte, og spurte om han kunne få handle råvarer fra henne, da veit du at du er på rett rømmegrøtfjellstue 😊👍"

Ps. Petters forklaring er faktisk meget nær sannheten.



Noen timer seinere, var vi tilbake på Bergheim. Petter hadde tatt seg en høneblund i bilen, mett og fornøyd som han var - og nå var tida for avreise kommet og avskjeden ubønnhørlig nært forestående...



DEN FINE, FINE GJENGEN "VÅR"



Men det virka som om Doffen var klar over at sommerferien var over...



Tassen så også anklagende på meg følte jeg; du tar ikke kameraten minlissom


Så stilte de seg opp i lang rekke, med Doffen i midten



"kjemp for alt hva du har kjær"



"Hvis Doffen må reise, reiser vi også"


"Du kan ikke mene dette, mutter'n! Du kan ikke!!!"



Åhh, du Doffen, du Doffen 💓
Tilslutt måtte han bæres inn i bilen. 
Vi hadde hatt sju uforglemmelige dager sammen med Doffen, Heily og Hassel, og jeg aner ikke om vi noensinne får oppleve det igjen. 

Doffen kommer nok tilbake i løpet av sommeren hvis alt går som vi håper. Og jeg er ganske sikker på at Petter får seg enda en graute-tallerken, 
om han skulle insistere 😋

2 kommentarer:

  1. Begynner å bli en sånn "standars seanse", det å måtte bære Doffen inn i bilen. Han skjønner definitivt at vi skal reise hjem :(

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare ikke du begynner slik også nå, da - etter all den gode grauten og sånn! :)

      Slett