onsdag 30. desember 2020

Romjulsdager




Vi hadde det veldig koselig før jul, ho Sørine og jeg.
Ho var trivelig å sitte i lag med, og kveldene gikk uhorvelig fort slik de gjør i godt selskap.  Noen ganger, når alle mannebein i huset hadde gått til ro, kunne Stripa slå seg ned sammen med oss - og da var det reineste syklubben i stua.



 Jeg hadde fire dagers juleferie og alt var fryd og gammen, så det vart nesten en vane med syklubb til langt på natt.


I kveld vaska jeg nissesokker og nisseluer og hengte det til tørk, 
jeg syns ikke det er moro med nissene lengre.
De kommer forhåpentligvis tilbake neste jul, men nå er det nok for i år.
Det var seint om kvelden 3.juledag at vi hadde vår siste syklubb. 
Jeg skulle bare ta en siste sjekk på facebook før vi ga oss - da jeg fikk den tragiske beskjeden.
💔🐾🐾💔
Luna hadde blitt påkjørt 2.dag jul - og skadene hadde vært så omfattende 
- det hadde ikke vært mulig å redde henne.
Jeg gråter for henne og familien, det er så hjerterått at noen skal oppleve slikt.
Luna kjenner ingen smerte mere, men for ett enormt tomrom og åpent sår denne lille noenlundehunden har skapt hos de som kjente henne.


Ho var så vakker! Familien hennes var så stolte av henne. Ho hadde hele livet foran seg. Ho var ett verdifullt bidrag i Lundehund-prosjektet, og hennes gode gener skulle føres videre. Slik ble det ikke, og det føles uendelig tungt og trist. 
Hvil i fred, vesle Luna.



Minnene om Luna vil alltid være med oss, sjøl om vi bare fikk kjenne henne ei kort stund. 
Jeg er så glad og jeg er så takknemlig for at jeg har mine to. 
Tanken på å miste dem er uutholdelig og Tølle er så lik Luna 



De er nok bortskjemte, men de fortjener jo det.
De er de flinkeste ungene i verden, og vi fikk virkelig sansen for trikse-trening pga adventskalenderen vår.
Plutselig har de lært enda to nye triks.
Tølle er flink på Labben-i-kors, og begge to har lært å Bukke.
Ihvertfall så lenge de vet det er en go'bit i nærheten.

Å legge hodet i hånda mi, og holde det der noen sekunder - det var en stor bragd - spesielt for Tassen. Han som er litt overivrig og stressa, har ekstra godt av denne øvelsen. Nå øver vi på å holde stillingen lengre og lengre.


Vi utvida en annen øvelse, som jeg i mitt stille sinn kaller Gentlemann-kyss 😍
De legger labbene sine i mine hender, og gir meg en nuss midt på truten...
Herlig, syns jeg.



Kose-øvelsen blir bedre og bedre, dvs lengre og lengre koooz. 
Jeg kan legge armene rundt dem og snuse i den mjuke, gode pelsen - lenge.
Da er jeg i himmelrik.

5 kommentarer:

  1. Gammel hunden min ga meg klem når han takket. Med innlagt mmmmrmrmmmrmr

    SvarSlett
  2. Så tragisk med Luna! <3
    Border Collien min ville gjerne legge labbene sine opp på skuldrene mine (enten når jeg satt meg på gulvet eller når jeg sto et par trappetrinn lavere enn han), så bøyde han hodet og lente toppen av hodet inn mot brystet mitt. Den herligste "klemmen" jeg noen sinne har fått. Nairo kan også sette labbene på skuldrene mine, men jeg får ikke noen klem av han. Ikke på samme måte, men han har en haug med andre måter å ville være nær på :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Menneskets beste venn ❤️ Er det triks dere har trent på, eller er det naturlig handling? Uansett går slike tillitserklæringer rett inn i hjerterota.

      Slett
    2. Jeg mener å huske at jeg ba han legge labbene på skuldrene mine de første gangene, men at han lente hodet mot meg på eget initiativ. Og så ble det bare en vane å gjøre sånn. Og selv om det nå er 12 år siden han døde, savner jeg det hver eneste dag <3

      Slett